Denne gangen har Bye & Rønning kuttet ut alt rammeverk: ingen talkshowsetting, ingen rød tråd. Bare rett på sketsjer, sanger og parodier av kjentfolk og fenomener. Det er helt ok: minst mulig snikksnakk, mest mulig moro.
Om det likevel skulle finnes en slags fellesnevner mellom de mange innslagene, så er det at mesteparten er hentet fra tv og kjente tv-programmer. Parodiene på reklamene for Kims og Grandiosa er både morsomme og snertne i budskapet.
Ingrid Bjørnov har duoen parodiert før, denne gangen er det TV 2-programmet "Reisen til popstjernen" som får gjennomgå, med selveste (den ekte) Jan Eggum som objekt. Om verken stemme eller utseende likner nevneverdig på Bjørnov i Anders Byes parodi, så er til gjengjeld hennes stil og personlighet tatt skikkelig på kornet. Da forutsettes det også at seerne kjenner denne personligheten svært godt, hvis ikke blir Bjørnov-innslaget både for langt og poengløst. Det samme viser seg i Hans Olav Brenner-parodien, der han får stadig nye forfattere inn i garasjen sin.
Aller best er Bye & Rønning i første episode når de tar tak i fenomener og kobler musikken til. Som det ubetalelige innslaget om partysvenskene. Det varer og varer, men holder helt i mål fordi duoen holder seg stramt til det gjenkjennelige og teite. Her funker alt: tekst, kostyme, musikkvalg.Det samme gjør det i Lydverket-innslaget, der Kjartan Salvesen har spilt inn en musikkvideo. Her gjør tidligere Idol-vinner Kjartan Salvesen en helt formidabel, selvironisk innsats som den nå glemte Idol-stjernen som jobber på gatekjøkken og drømmer desperat om et comeback gjennom låten "Vær så snill, dette må bli en hit". Stå på, Kjartan!