Storbyen er Oslo, på folkemunne kalt tigerstaden, og de fire jentene er blondsexy, semikjente og "venninner". I dokusåpen "Tigerstaden" har kamerateamene kommet tett på de noen ganger glamorøse, andre ganger kompliserte, livene til fire norske jenter som mange allerede vet hvem er og mener noe om. De innrømmer glatt at Oslo er en fasadeby, der det er hardt å leve opp til myten om jetsetlivet.
Alle disse fire har god erfaring fra tv-mediet fra før, og viser en gang for alle de tette båndene mellom reality-tv, blogger og dokusåper. Etter at de har vært på tv, har jentene fått seg blogger eller artistkarrierer, eller egen dokusåpe.
Alenemoren Linni Meister ble med i "Robinsonekspedisjonen" fordi hun var profilert glamourmodell, ga så ut singel, ble profilert blogger og er nå deltaker i "Skal vi danse". Mari Haugersveen var stylist for Triana Iglesias i "Paradise hotel", har vært med i dokusåpen "Petter elsker Mari" med eks-kjæresten, Paradise Hotel-vinner Petter Pilgaard. Therese Haugsnes vant norske Top Model, og har vært profilert i kjendispressen som samboer med "Ungkaren" Stig Kjos. Mens Carina Dahl, datteren til rockemusikeren Morten "Diesel" Dahl, både har vært med i Big Brother og i Melogi Grand Prix som artist.
I første episode presenteres jentene og deres forhold til hverandre. Linni og Mari møtes til jenteprat om menn og fester på neglesalongen. Therese flytter ut etter to års samboerforhold, mens Carina skal holde konsert og trenger desperat en stylist til å hjelpe seg med antrekket. Til slutt møter de alle sammen opp på Carinas konsert, der det drikkes og festes i et nesten tomt lokale.
I det minste er dette festligere å følge med på enn den tragiske dokusåpen "Frogner", som prøvde seg på en liknende skildring av Oslo-glamour for noen tv-sesonger siden.
Når jeg innledningsvis nevner den manusbaserte kvalitetsserien "Sex and the city", er det fordi den er alle "kvinner i storbyen"-programmers mor. Formen på "Tigerstaden" minner mer om MTV-suksessen "The Hills", der du hele tiden lurer på hvor mye tv-team på slep påvirker handlingen og hvor mye som er regissert. Samtidig har den det karakteristiske realitytrekket med enkeltbetroelser til kamera. Lite nyskapende og klisjeer i kø, altså.
Drevne tv-fjes som de er, er de fire jentene flinke til å by på seg sjøl ved åpent å vise både sin styrke og sin sårbarhet. Men disse vennskapene de fire jentene i mellom virker litt oppkonstruerte. Kjente de hverandre i det hele tatt på forhånd?
Rosabloggentusiaster vil antakelig elske "Tigerstaden", de vil drømme om å bo i Oslo og gå på glamorøse kjendisfester, jobbe med mote og sminke og se ut som disse fire. De litt voksnere seerne vil finne noe overfladisk og feminint de kan fnyse og flire av. Uansett: "Tigerstaden" er en underholdende fantasi for spesielt interesserte, med nok venninneintriger og kjæresteforviklinger til både å være gjenkjennelig og spennende nok til at man må følge med videre. Det vi får se er de sidene av jentenes liv som de og TV 2 Bliss er enige om at vi skal få se, for salgbarhetens og underholdningens skyld. Det vil si de glamorøse toppene og de tårefylte bunnene.
Etterpå blir det foreldre, skole og medier som må minne de unge rosabloggentusiastene om at dette er så langt fra virkelig liv som det går an.