Interne møter gir møkka-tv

Komiker Morten Ramm, til venstre, planlegger Spektrum-show med Steffan Ludvigsen.

Egentlig skulle programmet hete "Kan Morten Ramm fylle Spektrum?". Men fra tabloidene vet vi allerede at det kan han, for enmannsshowet han skal holde i Oslos storstue er for lengst utsolgt. Thomas Giertsen tapte veddemålet, og må henge på alle Oslos busser i en reklamekampanje for analkløekrem. Dette vet vi. Dermed står vi igjen med en tv-serie som er ren prosess, uten spenningsmomenter. Fra "Torsdag kveld i Nydalen" på TV 2, der Ramm inntil nylig har vært en av de faste komikerne i ensemblet, vet vi også at han er tidvis hylende morsom, tidvis plump. Han er i ferd med å etablere seg i norsk humors førstedivisjon, og programmet viser at han har de "rette" vennene i bransjen.

Kanskje blir enmannsshowet hans en fantastisk affære. Men jeg blir fryktelig skeptisk når jeg ser denne opptakten: Morten Ramms desperate lytehumorvinkling når han skal velge oppvarmere. Hans lite vellykkede stunts ute blant folk flest. Kanskje nyttig for ham selv, men drepan for oss tv-seere.

En ting er å fylle Spektrum på tv-buzz og kjendisstatus, en annen ting er å fylle Spektrum med noe av verdi og kvalitet. Holder det at Morten Ramm og hans alter ego DJ Dan møter opp, liksom? Lite tyder på at dette kommer til å bli en minneverdig opplevelse av de "rette" grunnene.

Og hva er det som får TV 2 til å tro på at "bak kulissene med komikeren" er bra tv? For andre gang denne sesongen de lanserer en slik serie. "Komikameratene" var den første, heller ikke den noe å se på. Hvorfor skal vi følge morsomme komikere i umorsomme situasjoner som planleggingsmøter og idémyldring? Det er omtrent like spennende som å se maling tørke. Dette virker som nok et desperat forsøk på å bygge opp sine "egne" komikere og kjendiser, slik TV Norge har lykkes ganske så bra med i det siste.

Greit nok, prøv i vei. Men vi vil at komikere skal være MORSOMME. Ikke kjedelige. Det finnes knapt noe verre å si om en komiker enn at han eller hun er kjedelig. Det er akkurat det Morten Ramm er her.