Det hvitmalte hotellet Hummeren på Tananger kan spore sin historie helt tilbake til 1930-tallet. Om de har vært kjent for sin gode mat like lenge, vet jeg ikke, men ryktet om den gode fiskesuppen tror jeg det er 30 år siden jeg hørte første gang. For mange er Hummeren synonymt med søndagsbuffé, som avholdes i to bordsettinger rundt lunsjtid.
Hummeren ligger plassert helt ute på bryggekanten blant hvitmalte hus og små fiskebåter, slik at man nesten kan bli forledet til å tro at man befinner seg på Sørlandet. Fra den romslige spisesalen i maritim stil kan man nyte utsikten mens man lurer på hvordan man skal klare å smake på alt på den omfattende bufféen uten å havarere totalt etterpå. I et stort akvarium rusler noen av skalldyrene som har lånt sitt navn til hotellet rundt og lurer på om dette er dagen en av gjestene vil bestille en av dem.
Vinkartet på Hummeren er det ikke så mye å utsette på. De har imidlertid bare én rød og én hvit vin tilgjengelig på glass, og ølutvalget burde virkelig fått seg en kraftig korreks. Her går det i all hovedsak i kjedelige industrivarianter, noe som burde være helt unødvendig når det brygges så mye kvalitetsøl, ikke minst i vårt eget lokalmiljø.
Maten er heldigvis et annet kapittel. Det er mye som kan gå galt med et konsept som dette, men Hummeren unngår både de store fallgruvene og de mer ubetydelige sprekkene i veien. De ansatte er mange og oppmerksomme, fatene blir godt overvåket og stadig etterfylt, den varme maten er faktisk varm, og det aller meste framstår som hjemmelaget.
Vi startet med den sagnomsuste fiskesuppa, og den skuffet på ingen måte. Herlig, passe salt kraft, julienne-kuttede rotgrønnsaker og reker og fiskebiter som hadde beholdt sin spenst. Videre slo vi oss løs med flere typer sild, eggerøre, herlig potetsalat av den typen man umiddelbart legger på seg et halvt kilo av, små, lekre stykker ørretpaté med reker, dampede blåskjell, ferske reker, røkelaks og djevelegg, og fortsatt hadde vi bare jobbet oss igjennom en liten del av det bugnende bordet.
Siden det nærmer seg jul, har man supplert det store antallet mindre sesongbetonte varme retter med ribbe og pinnekjøtt med mange typer passende tilbehør. Begge typer kjøtt var mørt og godt, men ribbesvoren var dessverre også i møreste laget. Heldigvis var det nok av godsaker som fikk oppmerksomheten vår bort fra denne ørlille nedturen: Epler, svisker, god rødkål og surkål, herlige medisterkaker og absolutt godkjente pølser. Et gammelt jungelord forteller oss at man ikke spiser poteter på buffé, men om man skulle velge å trosse denne huskeregelen, kan man hive innpå med både dette og utmerket kålrotstappe, ribbesaus og pinnekjøttsjy. Den ene ved vårt bord var så fornøyd med disse juleherlighetene at hun nekte å smake på noe annet, heller ikke den obligatoriske pølser og pommes frites-anretningen som var rettet mot hennes aldersgruppe.
De voksne ved bordet eier derimot ikke magemål, og måtte derfor igjennom en runde med knallgode kjøttkaker, en saftig kyllingrullade, flere pastasalater, diverse spekemat og helstekt laks, før vi kunne sette kursen for dessertbordet. Dette viste seg å by på flere av barndommens klassikere, som sjokoladepudding, karamellpudding, riskrem, dronning Maud-pudding, små stykker suksesskake, samt noen luftige, fine fromasjer med multer og skogsbær. I likhet med de andre rettene, framsto disse som hjemmelagede, i all sin enkelhet. En perfekt avslutning på et tilfredsstillende og ikke minst veldig mettende måltid.
Med en kuvertpris på 495 kroner for voksne, er ikke Hummeren blant de billigste i distriktet. Men man får det man betaler for , i form av en godt vedlikeholdt, ren, fin buffé med et utall gode, gjennomførte retter. Og barn slipper unna med beskjedne 145 kroner. Det er med andre ord lett å anbefale en søndagstur til Tananger for hele familien.