Restaurantanmeldelse: Kitchen & Table Madla
Det var kanskje ikke den beste kvelden å stikke innom: DNB Arena hadde akkurat spydd ut en horde av glade hockeyfans, og mange av dem så ut til å være akkurat sultne og tørste nok til å velge det nærmeste spisestedet og vannhullet.
Restauranten i det forholdsvis ferske Clarion-hotellet ved siden av ishallene på Madlaveien ligger ganske åpent til på samme plan som resepsjonen, baren og noen store møterom, i en diger, temmelig sømløs etasje. Det er med andre ord ikke hit du vil gå om du ønsker å trekke deg tilbake til en intim, rolig krok uten støyende bargjester, travle langbord og generelt høy puls. Men til tross for bra trøkk, både fra hotellets gjester og nevnte hockeytilfang, lot det seg etter hvert gjøre å oppdrive et bord til oss.
En hyggelig servitør kom med menyene, og foreslo prosecco som aperitiff. Vinkartet er ikke av de mest omfangsrike vi har sett, men det finnes flere varianter på glass, og de ansatte kom villig med anbefalinger om hva som ville passe til de ulike rettene.
Marcus Samuelssons Manhattan-konsept er en herlig miks av internasjonale retter og regionalt særpreg. Man har så absolutt gitt rom for noen av svenskens urbane fusion-fristelser, men man har heldigvis også ryddet godt med plass til lokale spesialiteter.
Vi startet med en forrettsplanke på deling. Den viste seg å inneholde nybakt brød fra et lokalt bakeri, saftig røykelaks fra Storhaug, den etter hvert velkjente spekeskinka fra Suldal, et par nydelige oster fra det eminente Stavanger ysteri, samt diverse sprø, syltede grønnsaker og en smaksrik pærechutney til osten. Alt smakte ypperlig, hvis man så bort fra den noe søtlige og kjedelige proseccoen vi fortsatt jobbet med.
Den faste medspiseren hadde vikar denne kvelden, en kvinnelig variant for anledningen. Noe som medførte den ganske vanlige antakelsen som gjerne dukker opp når to damer er ute og spiser sammen: "Dere vil kanskje bare ha noe lett?". Vi så på hverandre. Ingen av oss ser ut som om vi helst vil ha noe lett. Vi er derimot noe trassige av natur, og lot denne umotiverte antakelsen bli en god grunn til å bestille den største kjøttretten de hadde på menyen, en slags litt av alt-variant for to personer.
Det skulle vise seg å være et godt valg. Alt kjøttet var en gedigen opptur. Kyllingbryst så mørt og saftig at man kunne spist det med skje. Smakfulle, røde, like møre biter av entrecôte. Spareribs som til og med falt i smak hos medspisersken som ikke liker spareribs. Og rikelig med godt tilbehør. Sprø, parmesanoverstrødde pommes frites.
Herlig maiskrem med et hint av røyk og chili. Grønn curry med kikerter. Cæsarsalat. En drøm for alle som sliter med å bestemme seg. Vår vennlige servitør orienterte om at de hadde tre røde viner på glass, men at vi heller burde velge en flaske, nærmere bestem en ganske enkel chianti. Et godt valg til en rett med så mange ulike komponenter, og det var ellers sympatisk av servitøren å anbefale den billigste vinen på et kart som dessverre er preget av at noen har tatt litt vel godt i da de beregnet påslagene på enkelte viner. Her er vi oppe i firegangen og vel så det på noen flasker, og det er for mye.
Så satt vi der, da, gode og mette, med tomme tallerkener foran oss. Rundt oss svirret servitører og forbipasserende gjester, og vi rakk fint å drikke opp det aller meste av vinen før noen hadde tid til å hente tallerkenene våre. Da vi omsider ble oppdaget, gikk det heldigvis kjapt å bestille dessert. Med bare to alternativer tilgjengelig var det en enkel sak å bestemme seg; hun to sjokoladeparfaiten, jeg valgte ostekaken. Servitøren anbefalte en dessertvin som ikke fantes i menyen til, en herlig, mørkerød recioto. Den passet som forventet best til sjokoladedesserten, men var absolutt godkjent på den andre siden av bordet også.
Etter en liten kaffe var det bare å kommer seg ut i blesten, etter at regningen på rett over totusenlappen var betalt. Kitchen & Table plasserer seg dermed i det prismessige midtsjiktet i byen, og med tanke på matens kvalitet, passer de godt akkurat der. Hvis de bare kan sørge for å ha nok bemanning, er dette absolutt en god bydelsrestaurant for folk på Tjensvoll, Madla og i Sandal. Og dessuten lett tilgjengelig med buss for oss andre.