Bystasjonen er et kjøpesenter like ved Ruten i Sandnes, og byr på både klær, ulike mattilbud og treningsstudio, i tillegg til leiligheter i toppetasjene. Og det er nå engang slik at atmosfære og intimitet begrenser seg noe i slike sentra. Adria har prøvd å lukke seg litt inne på kveldstid, ved hjelp av store, grå gardiner som stenger ute følelsen av et myldrende kjøpesenter. Det hjelper på, og når også restaurantens spesialiteter treffer godt, glemmer man følelsen av å sitte på utstilling.
I Italia er Adria kjent som en by i Rovigo-provinsen i Veneto, ikke så veldig mange milene fra Venezia. Men Sandnes-utgaven er en forkortelse for Adriaterhavet, som er opphav for mange av delikatessene som den kroatiske innehaveren Faruk Mujanic vokste opp med. Han skal ha kred for å tatt med seg mye av det beste fra Adriaterhavet og Middelhavet, og ytterligere framhevet de gode smakene med oljer og urter. Det merket du spesielt i salater og fisk og skalldyrsrettene.
Adria har fått svært gode anmeldelser under de to foregående 100-ukene i Sandnes, og noen av disse signaturrettene står også på den vanlige menyen. Ledsageren gikk for restaurantens skalldyrsalat, "frutti mare" (159,-), som besto av grillede kamskjell og kongereker, spekeskinke, blåskjell og grønn salat med mozzarellaost og cherrytomater. Denne fikk de beste attester, usedvanlig frisk salat og gode oljer i skalldyrene. Min forrett var lune scampi, med risotto - også denne svært smaksrik og mer herlige dufter.
Vinutvalget er noe begrenset, fire hvite (390-590) og ti røde (390-650), der du bare kan få én hvit og én rød på glass. Vi kjørte mest maritimt, og tok derfor en flaske Chablis til 590 kroner til tre av fire fiskeretter. Til elgen hadde ikke ledsageren så mye valg om hun ønsket seg vin i glasset. Det eneste røde valget var en Piccini Rosso de Toscana (85 kroner). Dette er en enkel og fruktig blandingsvin med smak av kirsebær fra Sangiovese-druen. Det er ingen krasj til maten. Men en mer elegant barbera på glass hadde trolig vært et enda bedre følge til det magre elgkjøttet.
Som hovedrett landet ledsageren som nevnt på årstidsriktig elg (199 kroner), men jeg kjørte maritimt med havabbor (230 kroner). Den sistnevnte kom med grønnsaksmos og en potetsalat, der det var brukt rikelig med olivenolje, urter og hvitløk i begge deler. Abboren hadde sprøstekt skinn og retten var virkelig smakfull. Her er kjøkkenet på sitt beste.
Elgen var helt riktig stekt ifølge ledsageren, potetene gode, men innslagene av paprika ble litt i overkant. Så langt var det meste på plass, men dessertene ble en nedtur. Både min ostekake og hennes tiramisu kom tydelig ferdiglaget fra kjøleskapet, og manglet friskhet. De var også i overkant kjølige, og tiramisuen var uten den oppkvikkende kaffesmaken.
Naturligvis er hovedrettene det viktigste på en restaurant, og de var bra, men avslutningen trakk noe av helhetsinntrykket ned. Totalprisen på snaut 1600 kroner for to trerettere, en flaske vin, to kopper kaffe og et glass rødvin er likevel gunstig. Og detaljene kan Adria fikse på.