Det bekommer meg godt å være på Bevaremegvel. Den trivelige restauranten på Skagen er stilsikkert holdt i klassisk, parisisk bistrostil.
Jeg griper meg stadig i å vente på at salig Henri de Toulouse-Lautrec skal komme inn dørene, baske seg opp på en stol og be om en absint. Det er også sympatisk at en kan gå og få seg et godt glass vin her, kanskje med en smårett til og vandre fornøyd ut i byens gater etter taffelet, uten at det har kostet skjorta.
Da ledsageren og jeg besøkte stedet, ble vi møtt av en relativt slapp og uinteressert servitør som ikke fant gode vinanbefalinger. Etter en del fram- og tilbake bestemte vi oss for ei flaske Montmains 1er cru chablis 2014 - en la chablisienne som er både floral, men mineralsk og med et herlig hint av grønt eple - som vi selv konkluderte med som en god vin til både forrettene, og til min hovedrett som var ishavsrøye med hollandaise, ei røye vi skal vende tilbake til senere.
Jeg gikk for charcuterie, altså litt ost, kald spekemat og tynnskåret kjøtt som forrett. Det var akkurat slik det skal være og ble servert med herlig brød og smør. Ledsagerens stekte skogssopp med hvitløk, urter, bacon, posjert egg og sjy fikk stående ovasjoner. Soppsjyen var kraftig og god, baconet sprøtt og godt og det posjerte egget mykt som en porsjon fløyel. Gode smakskombinasjoner og fine kontraster som balanserer hverandre. Uten å skryte av servitøren, må det sies at vinvalget vårt sto som en påle i kumøkk til forrettene. Man går sjelden feil med tørr, hvit burgunder og Bevaremegvel har et imponerende vinkart med mange godsaker til overkommelige priser.
Til hovedrett lot jeg meg friste av stedets bakte ishavsrøye som ble servert med blomkålpuré med hummerkraft, stekte poteter, romanesco, neper og kjørvelhollandaise. En stor porsjon med perfekte grønnsaker, men en hollandaise som manglet den syrlige spenstigheten denne sausen må ha for ikke å bli slapp og tung og altfor feit. Til overmål var fisken for hardt varmebehandlet, slik at den var tørr og hard. Det er leit å oppleve at en så fin råvare mishandles på denne måten.
Ledsagerens coq au vin, altså hanekylling kokt i rødvin med bacon, gulrot, løk og champignon, ble servert med en herlig potetmos. Her fungerte alt som det skulle og den sørfranske campuget-en på glass som ble anbefalt av servitøren, etter at vi nesten måtte true fram en anbefaling, gjorde ikke skam på maten.
Til dessert gikk vi for henholdsvis sjokoladeganache med marengs, makroner og lakris-is, samt multe- og vanilje-crème-brûlée. Desserten var helt greie, men ikke mer.
Med kaffe og avec kom regningen på 2300 kroner. Det er for dyrt i forhold til kvaliteten på min hovedrett og servicen vi ble offer for. Sist vi anmeldte Bevaremegvel trillet vi terningkast fem. Med noen små justeringer er dette stedet tilbake på det terningkastet, men det må strammes inn på kvaliteten kjøkkenet sender ut og måten gjestene blir behandlet på.