Noen ganger er det ingenting som slår en skikkelig hot curry. Disse indiske gryterettene har en del åpenbare kvaliteter hvis de er laget skikkelig: Det er saftig, godt krydret, akkurat passe grapsete og man kan risikere å bli så mett at ingenting annet enn totalhavari på sofaen er forsvarlig etterpå.
(Vil du se flere anmeldelser? Sjekk ut alle anmeldelsene siden 2014 nederst i artikkelen)
Nykommeren Jai Hind på Sølvberget i Stavanger holder til i et lokale hvor et knippe forgjengere har måttet gi tapt de siste årene. Det så imidlertid ut til at mange hadde oppdaget stedet da vi stakk innom denne høstlige sommerkvelden.
En del såkalte etniske restauranter har ofte en del å gå på når det gjelder utvalget av øl og vin. Gleden var desto større da det viste seg at man her serverer Brooklyns utmerkede IPA fra fat, et riktig passende valg til maten. Flere hvite og røde viner serveres også på glass, med anbefalinger til hvilke retter de vil passe til. Bra!
Vi fikk hver vår duggfriske i glasset, og vår hyggelige servitør var raskt på plass med sprø, velsmakende pappadums og myntedressing mens vi bladde i menyene. Det viste seg heldigvis at denne restauranten har klart å beherske begrensningens kunst, det er ikke uendelige sider med retter i den plastinnpakkede menyen, men likevel et rikholdig utvalg av ulike curryer og tandoori-retter.
Les også:
Til forrett valgte vi en «litt av alt»-tallerken på deling. Den viste seg å inneholde sprøstekte kyllingbiter, knallgod grønnsakspakora og innbakte reker. Helt greie retter, men hva i alle dager gjorde den visne, rett fra «vasket og klar»-posesalaten med brune kanter i dette selskapet? Sånt trekker helhetsinntrykket kraftig ned, og det burde vært helt unødvendig.
Medspiseren er ikke helt god når det gjelder chili, og har blant annet smakt på de ekstreme greiene som Chili-Klaus serverer når han vil få folk til å se døden i hvitøyet. Når han er på indisk restaurant, er han derfor nødt til å bestille det sterkeste de har på menyen. Det ble, som så ofte før, vindaloo med oksekjøtt. Mørt, godt kjøtt, fint avstemte smaker i sausen, akkurat passe syrlig, men ikke på langt nær så sterkt som man kunne håpe/frykte. Men slik er det jo ofte i Norge, man har tilpasset seg norske ganer, og dermed er gjerne maten et hakk eller to bleikere enn i for eksempel England.
Undertegnede fikk en håndfull anbefalinger av servitøren, og endte på curryretten Jalfrezi Rangin, noe som viste seg å være saftige kyllingbiter i en aromatisk, nydelig saus som var akkurat passe sterk. I menyen sto det at den var gratinert med friterte poteter, i virkeligheten hadde man lagt tre båtpoteter på toppen, noe som kanskje virket litt halvhjertet. Det smakte i det minste godt.
Som forventet landet maten hardt, og vi lette forgjeves etter noe som kunne oppfattes som lett på dessertmenyen. I stedet endte vi med å bestille to av husets spesialiteter, henholdsvis hjemmelaget is med kardemomme og pistasjnøtter og Gulab Jamun, en slags kaker med semulegryn og hjemmelaget indisk ost. Gode, søte, klisne kaker, men neppe nylagede og litt på den kaldeste siden av lunkne. Dessverre ble disse ledsaget av syntetisk smakende kjøpe-is og noe såpass uhyrlig som krem fra sprayboks.
Undertegnedes hjemmelagede is var en knallhard og til dels krystallisert affære, noe servitøren også gjorde oppmerksom på, og la til at den ikke ville figurere på regningen. Det litt for lange oppholdet i fryseren hadde imidlertid ikke tatt knekken på den gode smaken, så i teorien skulle dette vært en riktig god avslutning på måltidet.
En forrett for to, to hovedretter, en dessert, fire øl og to kaffe kom på 1200 kroner, og er dermed ganske på linje med andre restauranter på samme nivå i Stavanger. Man blir god og mett, og det er et trivelig lokale å spise i. Restauranten sliter imidlertid med et knippe små og store skjønnhetsfeil. Den gode nyheten er at dette burde være forholdsvis enkelt å rette opp i. Begynn å servere frisk salat i stedet for visne, ulekre blader fra pose. Bruk varme tallerkener til hovedrettene. Få orden på dessertene. Ta gjerne en ekstra tur bort til bordet for å sjekke om gjestene trenger noe. Det er ikke alltid så mye som skal til.