Bodøværingen Christian André Pettersen har vunnet NM i kokkekunst to ganger, og det nordiske mesterskapet en gang. I tillegg har han jobbet som nestkommanderende på Spiseriet i Stavanger konserthus, som etter min mening er en av Stavangers tre beste restauranter.
Nå har han fått tillit som sjef på nysatsningen til Charles Tjessem, Mondo. Tjessem, som er en av de norske vinnerne av det uoffisielle verdensmesterskapet i kokekunst, Bocus d'Or, har lagt ned en god slump millioner for å lansere et nytt tilbud i toppklassen, helt inne i Vågen i Sandnes.
Lokalene i det nyoppførte Havnespeilet er ypperlige, med den svært tidsriktige kombinasjonen av treverk, stål og messing. Stolene er laget for å sitte lenge og godt, og betjeningen er drillet til perfeksjon. Fra vi kom til vi dro følte vi oss svært godt ivaretatt av oppmerksomme, hyggelige og kunnskapsrike servitører. Utsikten til indre havn er hyggelig, og på fine dager er det også mulig å innta et måltid al fresco, altså ute.
Menyen gir valget mellom en stor (9 retters) og en liten (5 retters) smaksmeny, men med mulighet til også å velge en enklere løsning fra a la carte. Menyen oppfordrer også til å dele, også dette helt tidsriktig.
Vi gikk for en kombinasjon. Femretteren til ledsageren, mens jeg plukket fem retter fra det fristende tilbudet, ikke uten en viss fortvilelse. Det var mye som fristet, for å si det sånn. Vinvalget la vi i betjeningens hender.
Som en aperitif fikk vi en frisk albarinho, før små kuvertbrød og en nydelig bruschetta kom på bordet, sammen med pisket urtesmør. Brødene var nydelige, små smykker anrettet rustikt på krøllet matpapir. Bruschettaen var like smakelig som den var fin å se på.
Jeg hadde valgt grillet sjøkreps, en av mine absolutte favoritter, mens ledsageren fikk laks tataki, altså lyngrillet laks som fortsatt er rå inni. Den kom dandert med sjøgress og lakserogn, med en saus basert på det japanske risbrennevinet sake. Sjøkrepsene var store, saftige og perfekt gratinerte med urtesmør. Til dette et glass chablis premier cru. Dette var rett og slett enormt godt.
Pettersen satte sannsynligvis også sitt preg på Spiseriet, eller har i det minste tatt med seg noe av det beste derfra, nemlig den eksepsjonelt pene anretningen av maten. Det er ikke unødvendig fiksfakseri, men pent. Blomster, urter, skudd og annet småsnadder løfter rettene og gjør dem til små kunstverk.
Neste rett, torsk fra Sirevåg med smørsaus, anrettet med rogn, blekksprutblekk, brent purre og blomster. Torsken var smeltende saftig og smakfull. Den grillede hvite aspargesen som ble servert med store, stekte østerssopp og gresskarfrø, var også en smaksmessig innertier, servert med samme vin som forrige rett.
Deretter en hvilerett i form av sesongriktig rabarbrakompott med kesam og limesorbet, pyntet med tynne flak av nougatine og tørket koriander.
Nå ble større glass bragt til bords og fylt med en storartet Chassagne Montrachet. Det var tid for kjøtt.
Jeg hadde valgt andebryst, som kom stramt anrettet med fivespice, jordskokk, rødbete og nykål. Kjøttet var perfekt tilberedt og en svært god match med vinen.
Ledsageren koste seg med Flanksteak, altså oksebuk, som var hurtigstekt. Tilbehøret, hjemmelaget potetchips i tempurarøre og servert på en pinne, var både meget smakelig og morsomt.
Etter dette, desserter. Det vil si, ledsageren smattet fornøyd på snickers-is-varianten til Mondo, mens jeg min vane tro ba om ost i stedet, Til dette en riesling auslese. Ostefatet var storartet, og særlig Hitra Blå, en av etter hvert mange norske oster i toppklassen.
To kopper espresso, litt snop fra kjøkkjenet og regniingen.
Drøyt 2000 kroner for to ganger fem retter, med vin, er ingen upris. Og når kvaliteten på opplevelsen tas i betraktning, har jeg ingen problemer med å erklære at Sandnes nå har et av Stavanger-regionens beste spisesteder. Det er bare å gratulere.