Men tilbake til Søylandskiosken, som kan beskrives som et enkelt spisested, faktisk med et preg av brakke. Siden oktober i fjor med ny driver, Jeanette Sagelv. Østlendingen Sagelv fikk et brutalt møte med paraderetten komle allerede første dag på jobb, men tørket tårene og kjempet seg inn i vårt kulinariske univers.
Det var fortsatt en slags formiddag, så derfor fristet det med frokost. Reidar Spesial, sto det på menyen. For 94 kroner i egg, bacon, bønner og brød. Hvorfor ikke? Han ville ha. Hun ville heller ha biffsnadder med pommes frites og bearnaise-saus. En saus som Jeanette Sagelv, velsigne henne, lager selv. Helt fra bunnen.
Altså en vaskeekte, positiv overraskelse allerede på første stoppested! Egg, bacon og en enorm sjø av tomatbønner føltes som en helt riktig start på dagen. Eggene var stekt sånn som de skal, bare på en side og akkurat lenge nok til at plommen er varm. Men ikke mer! Takk, Reidar, hvem du nå er.
Med unntak av den hjemmesnekrede sausen, imponerte ikke det såkalte biffsnadderet like mye. Kjøttet var kuttet i rektangulære, jevne biter, og hadde en konsistens som minnet vel så mye om viskelær som om kjøtt. Pommes fritesen var standard vare, men den hadde i det minste ikke det harske preget som oppstår hos etablissementer som ikke er så ivrige med å skifte frityroljen.
Et raskt toalettbesøk (i brakka ved siden av) og så farvel til Søylandskiosken og dens orddelingsutfordringer, inn i oljebilen og videre, videre.