Da de noe senere ankom den særdeles amerikansk utseende blondeduken av et hotell på Moi, var matlysten på et historisk bunn-nivå. Til tross for dette synes han at det var en god idé å bestille sikringskostens stammor — komler. Stekte komler, en sublim rett som alltid vil finne sin velfortjente plass i hans omfangsrike buk.
Inne var det ingen, bortsett fra fyren i resepsjonen og en kokk vi så vidt kunne skimte i bakgrunnen. På menyen: Diverse middagsretter. Kjøttkaker. Fiskegrateng. Svinesteik. Og så videre. Men altså; stekte komler. Fredagsmaten hjemme i den mytiske urtida før tacoen var oppfunnet. En rett som alltid vil trone i toppen. Stekte komler med stekte pølser og — ja! - stekte poteter. Melk til. Det er himmelsk. Varianten på Moi var, om ikke himmelsk, så i alle fall absolutt anstendig. Han spiste opp alt. Smitt og smule. En rett som blir spist opp av en mann som har spist seks middager og et rægesmørbrød på under et døgn, er ikke verst. Slett ikke verst.
Hun tok karbonadesmørbrødet med egg. Igjen. For sammenlikningens skyld. Det holdt dessverre ikke det samme nivået som på good old Ben's. Kjøpebrød som hadde forlatt tilstanden «ferskt» for en god stund siden, kompakte karbonader som ikke smakte helt hjemmelaget, toppet med en av de kulinariske dødssynder: Speilegg med eggeskall.