Her serveres rause porsjoner av god, men traust mat. Vi gikk for stedets treretters meny og ble fluksens servert et glass tørr, frisk og boblende vin. Som en liten amuse-bouche, en appetittvekker, kom snart kamskjell-ceviche på bordet. Friskt og godt, men uten på noen måte å sette standarden for kveldens taffel — cevichen, altså råe skiver av kamskjell med sin fruktige limesyre og hissige hint av chili - skulle vise seg å være aftenens spenstigste øyeblikk.
Den første retten ut i Gamlaværket-trioen denne kvelden, var blomkålsuppe. Blomkålsuppe er gode greier, og Gamlaværkets variant er rik, kremet og servert med sprøstekt bacon. Sammen med restaurantens gode brød og aïoli var det nesten så vi kunnet mettet oss, bare på forretten.
Vår glimrende servitør Johan skjenket oss småfet, men eplekjekk og frisk Bodegas Muga Rioja Blanco Fermentado a Barrica 2012 til suppen. Et funn til kremet suppe, og et glimrende alternativ til den allestedsnærværende rieslingen som vi begynner å bli litt småtrette av etter hvert.
Hovedretten var lammeskank, langtidsstekt så det holdt. Mør og sleden. Her var det bare å rive kjøttet av beinet med gaffelen. Utfordringen med langtidsstekt kjøtt er å unngå at det blir tørt. Passe på innimellom og holde det saftig. Dette var saftige skanker. Ingen ting å si på utførelsen.
Skankene ble servert med god potetstappe, men rotgrønnsaker i terninger og en pregløs, brun saus er dørgende kjedelig tilbehør. I tillegg stusset vi over at en skål med kjøpeflatbrød, sennep og tyttebærsyltetøy ble satt på bordet. Hvorfor det? Det hører ikke hjemme til denne retten.
Til lammet bød Johan på Fiesta de Azul y Garanza 2014 fra Navarra. En bærfruktig, saftig vin som er upretensiøs og morsom. Den er ung og spenstig med en liten lakrisdytt i svelget. På Gamlaværket ble den servert forbilledlig kjølig. Slike viner skal ikke ha for høy temperatur. Enda et godt vinvalg, altså, som satt som en kule til de langtidsstekte skankene.
Gamlaværkets dessert denne kvelden, var en Snickers-komposisjon med nøtter, karamell og fløteis. Den var i og for seg grei nok, men kjøpeis blir for kjipt. Kjøp en ismaskin, sett den i kjøkkenet og kjør i vei med kjøkkenlaget iskrem. Det må gå an å forvente at maten som serveres i en restaurant med ambisjoner, faktisk er laget i restauranten. Her svikter Gamlaværket av og til.
Alt i alt framstår derfor restaurantbesøket som litt skuffende. Det var ingenting av det vi fikk servert som vi ikke kunne gjort like bra eller bedre på vårt eget kjøkken, hjemme. Det paradoksale er at Gamlaværket har praktisk alt som skal til for å levere på et høyere nivå enn restauranten gjør.
Når den ikke lykkes bedre, kan det bare handle om manglende ambisjoner og vilje.