Konseptet på Shin Sushi på Bystasjonen i Sandnes er det samme som på nå nedlagte Helt Rått i Stavanger: Små tallerkener med ulike retter sendes rundt på et bånd, og så kan gjestene plukke med seg hva de vil. Fargen på tallerkenen indikerer prisen på rettene, som varierer mellom 30 og 70 kroner. Søndag til onsdag tilbyr imidlertid restauranten samtlige retter for 36 kroner, noe som kan være en svært god deal. Men her må vi legge vekt på formuleringen kan være , for det viste seg snart at ordningen med mat på rullebånd har sine svake sider.
Det var ganske glissent i lokalet da vi ankom, og vår hyggelige servitør var snart på pletten med en flaske riesling kabinett fra Anselmann. Ikke overvettes spennende, men det eneste brukbare alternativet på et svært kort vinkart. Vann tapper man selv fra en krane ved bordet, så dette er vel det nærmeste man kommer en selvbetjent restaurant hvor man likevel blir servert ved bordet.
Sultne som vi var, passet det veldig godt at maten kom seilende i raskt tempo. Makiruller med agurk og marinert laks gikk ned på høykant, det gjorde også California-ruller med avokado, crab sticks og chiliaïoli. Maki med fritert scampi toppet med avokado så lekkert ut, men her begynte det å skurre litt. Frityrdeigen var nemlig ikke i nærheten av å ha den sprø konsistensen den skal ha. Neste rett, panerte kyllingbiter med spicy majones, var helt kalde, og den gryende mistanken ble bekreftet: En del av tallerkenene på båndet reiste rundt og rundt såpass lenge at kvaliteten ble betydelig forringet.
Etter hvert begynte vi derfor å legge merke til noen gjengangere hvis reisetid på båndet var på over én time, og kanskje også mer, for alt vi vet. Men før vi hadde tilegnet oss denne oversikten, gikk vi på et par smeller, for eksempel med kveite som hadde blitt melet og trist i konsistensen og laks med ufrisk kremost og jordbær som hadde mistet all spenst.
Man er med andre ord overlatt til seg selv på mer enn én måte her. Det positive er at hvis man følger med på hva som kommer ferskt fra kjøkkenet og unngår det som har seilt omkring i lengste laget, er det mye godt å sette tennene i. Kvaliteten på maten er ikke like høy som hos Sabi og Alex sushi, men mange av rettene er både smakfulle og oppfinnsomme. Og hvis man velger rett dag og de rette rettene, kan man spise veldig mye og veldig variert for en relativt beskjeden sum.
Les også:
Men vi ender altså opp med ganske mange forbehold. Jeg vet ikke hvilke rutiner kjøkkenet har for å bestemme når levetiden til den enkelte rett er forbi, men det var ingen tvil om at mange av tallerkenene som var i omløp den kvelden vi var innom, burde vært ryddet bort for lenge siden. Det er rett og slett ikke godt nok å overlate til gjestene selv å sortere bort mat hvor kvaliteten har stupt som følge av et altfor langt opphold i romtemperatur. Da får det ikke hjelpe at sluttregningen for en flaske vin og en stor stabel tallerkener kommer på sympatiske 1000 kroner.