Etter å ha vært stengt grunnet ombygging i noen måneder, har Déjà Vu i Magasin Blaa i Stavanger gjenoppstått.
Resultatet av ombyggingen er en romsligere og mer trivelig kafé. Kjøkkenet er flyttet noen hakk innover, dermed er kaféområdet nærmest disken åpnet opp og utvidet. Det er en velkommen endring som gjør mye for det fysiske miljøet, og mer skånsom lyssetting enn tidligere utgjør den viktige prikken over i-en.
Déjà Vus meny består av sandwicher, salater, varmretter og noen få desserter. Den faste menyen suppleres av en tavle med en midlertidig meny som skiftes ut med jevne mellomrom, og man kan også bestille barsnacks og diverse bakverk. En lang rekke tapasretter og oster kan man kjøpe med seg hjem, eller få dem servert i utvalg i kafeen.
Menyen for øvrig er relativt kort, men burde by på noe for de aller fleste. Her finner vi blant annet klassikere som burger, lasagne, bacalao, fiskesuppe og sataykylling. Kafeen satser i stor grad på gode, lokale råvarer, og selv om mye er forenklet for å kunne servere sultne lunsjgjester raskt og effektivt, går det ikke på bekostning av kvaliteten.
Blant varmrettene på den faste menyen kan Déjà Vu blant annet friste med ekte italiensk pizza, slik den italienske kokken deres lærte det fra sin bestemor i Napoli. Det fikk vi naturligvis lyst til å prøve, men dessverre kunne man ikke framskaffe den retten denne kvelden. Heldigvis var det mye annet godt å velge i. Jeg landet på burgeren fra den faste menyen, mens medspiseren ville ha fish & chips fra den omskiftelige tavlevarianten.
Burgeren var laget av førsteklasses Angus-kjøtt, stekt til et perfekt medium, og servert med cheddarost, sprø salat, store, feite pommes frites og noe så skamløst som bearnaisesaus. En saftig, herlig og ikke minst mettende rett.
Medspiseren var minst like fornøyd med sin tradisjonelle pubmat. Fast, fin fisk, sprø deig, kremet ertepuré, tartarsaus og velsmakende pommes frites.
Begge retter er eksempler på mat som kan være fantastisk god og ubegripelig dårlig, alt etter hvem som har tilberedt den og hvilke råvarer vedkommende har benyttet seg av. Heldigvis holder Déjà Vu til helt ute i den riktige ytterkanten, og leverer generelt over forventning hva kvaliteten på maten angår.
Selv om hovedrettene landet hardt, var det ikke snakk om å gi seg med en gang, spesielt siden den pizzabakende italieneren også hadde komponert en tiramisu. Dessverre hadde visst mange andre tenkt det samme, så det var ikke mer igjen av godsakene. Heldigvis fantes det fullgode alternativer. Undertegnedes crème brûlée var helt perfekt, kremet og fin, med sprø karamell på toppen. Medspiserens sjokoladedessert var også nydelig, et lite glass med mild sjokoladekrem toppet med sprø, karamelliserte nøtter.
Déjà Vu er en kafé av det slaget hvor du bestiller og betaler maten ved disken. Maten blir brakt til bordet, men bestikk og drikke må gjestene selv ta med seg fra disken. Prisene er ikke avskrekkende, men det kan diskuteres om det er en spesielt god deal at man må ut med det samme beløpet for en burger her som på Fish & Cow, og ganske mye mer enn på Ostehuset, som har et konsept som ligger nærmere det man har på Déjà Vu. Nå skal det i rettferdighetens navn sies at den dyreste retten på menyen ligger på anstendige 265 kroner.
To hovedretter, to desserter, en flaske mineralvann, ett glass vin og to espresso kom på 816 kroner. Det er absolutt til å leve med.