Fra hav te hei er slagordet som møter deg i inngangsdøren til kveldsrestauranten på Jæren Hotell på Bryne. Jærkokken Heine Grov gjorde et pionerarbeid for å fremme produktene fra frodige Jæren da han var sjefen på kjøkkenet for noen år siden. Nå driver han en selvstendig bedrift selv om arven hans lever videre på hotellet. Isolert sett er råvarene fortsatt i toppklassen, men maten som når tallerkenen, har mye å gå på. For oss var desserten kveldens høydepunkt etter en treretter på hotellet.
I Arne Garborgs diktverk fra 1895 var Veslemøy, eller «Haugtussa» som hun også ble kalt, en synsk gjeterjente som vandret rundt i den jærske naturen. Også kokkene på Jæren Hotell har tatt seg en rundtur og fått til et godt samarbeid med matprodusentene på Jæren. Menyen består av fem hovedretter, tre kjøtt (indrefilet av okse, lam og kalv) og to fiskeretter (kveite og ørret). Til forrett kan du velge soppsuppe, blåskjell eller salat.
Vi plukket hver vår forrett. Ledsageren gikk for blåskjellene mens undertegnede ville prøve soppsuppen. Her var nok jeg den mest heldige, for blåskjellene, som av størrelse lignet de du får i nett i fiskedisken i butikken, var både tamme og tørre. Kanskje var de dampet for lenge? Tilbehøret besto av gulrotbiter og persille, og manglet smak. Her kunne litt hvitløk og en kraft eller saus gjort susen. Suppen var godkjent, men også den kunne hatt litt mer pondus i form av smak.
Min hovedrett var ytrefilet av kalv, dekket med gremolata (hakket persille, hvitløk og sitron) og servert med jærske småpoteter, rotgrønnsaker og sitronsaus.
Kjøttet var mer grått enn rosa, skivene rimelig tynne, mens sausen var for tykk og minnet om kantineutgaven som har snerpet i gryten. Rotgrønnsakene var derimot sprø og helt riktig kokt. Men som helhet forsvarte ikke kalven prisen på 310 kroner.
Ledsagerens kveite fra Hjelmeland ble servert med de samme jærpotetene, sjampinjong, kapers og småpoteter. Fisken var verken fersk eller spesielt delikat tilberedt, og ledsagerens måltid til 290 kroner var ikke spesielt minneverdig.
Heldigvis fikk vi begge en god dessert, multepannacotta med multesaus. Det var raust med multer på toppen og pluss for at kjøkkenet hadde gjort et godt grunnarbeid med pannacottaen selv om kjøleskapstemperaturen på anretningslasset tydet på at det var gjort tidligere på dagen.
Fra vinkartet tok vi et glass med husets rødvin, Ripasso Valpolicella, priset til 95 kroner (449 for flasken) mens husets hvite var Leitz riesling (95,-), som ble servert noen grader for varm.
Totalen kom på 1400 kroner, inkludert espresso og kaffe. Servicen var hyggelig, men som helhet hadde vi ventet mer av maten fra frodige Jæren.