Nordmenns appetitt på thaimat er tilsynelatende umettelig, og det har mange restauratører visst å utnytte. Men som med så mange andre importerte mattradisjoner, er det mye som er så tilpasset norske ganer at det til slutt bare har vage likheter med det som serveres i matens opprinnelsesland.
Vårt første besøk på Thai Nong Khai i Stavanger bar imidlertid bud om at man her har siktet seg inn mot et publikum som krever litt mer enn den gjengse kinarestaurantgjest ville gjort da det asiatiske kjøkken var i sin spede oppstartfase her til lands.
Undertegnede bestilte fiskekaker til forrett, mens medspiseren fulgte servitørens anbefaling og prøvde seg på en klassisk tom yum-suppe med kongereker. Fiskekakene var små og velsmakende, og den hjemmelagede, søte chilisausen sørget for å tilsette det bittet de ellers manglet. Det eneste som trakk ned her var strimlene av kinakål og thousand island-dressing, en type malplassert pynt som ikke tilførte retten annet enn et visuelt kitschpreg.
Medspiserens suppe så derimot helt riktig ut, og smakte utmerket. Sterk, syrlig og frisk, med saftige reker og perfekt kokte grønnsaker. En varmende rett med tydelig smak av sitrongress, galangal, limeblader og chili, uten at noen av elementene overdøvet hverandre.
Til hovedrett valgte undertegnede den klassiske nudelretten pad thai, mens medspiseren fulgte servitørens anbefaling om å prøve kylling i rød curry, servert med ris. Begge deler kom i sjenerøse porsjoner. Medspiseren, som har feriert i Thailand ved en tidligere anledning, innvendte at maten kanskje ville vært noe mer krydret hadde man inntatt den i Bangkok, men gikk ellers god for autentisiteten. Gode, balanserte smaker, sprø grønnsaker og mør kylling, men det øverste laget av ris hadde dessverre litt igjen for å kunne karakteriseres som ferdigkokt.
Pad thaien var blant de bedre variantene vi har smakt her i byen. Perfekt tilberedte nudler og diskré smak av tamarind og fiskesaus. Kyllingkjøttet var så mørt og saftig som det går an å få det.
Vår hyggelige servitør hadde forholdsvis mye på hjertet, og forklarte villig om hvordan restauranten, som åpnet for litt over et år siden, planlegger å ekspandere virksomheten. Han kunne også røpe at kjøkkenet lager aller sauser, krydderblandinger og curryer selv, og det smakte man da også. Maten bar preg av å være laget fra bunnen av, av folk som vet hva de holder på med.
Restauranten har et kort, men ganske godt vinkart, men ifølge servitøren er dette også i ferd med å bli oppdatert. Det samme kunne han heldigvis også si om kaffemaskinen, som ved dette besøket dessverre leverte fra seg fryktelig industrikaffe med pulversmak.
Menyen består av sju forretter, en hel haug med hovedretter, og prisnivået er på ingen måte avskrekkende. Hovedrettene på kveldsmenyen ligger mellom 155 og 229 kroner, og det er billigere til lunsj.
Lokalet er akkurat så glorete som man forventer på et sted som dette, og det nederste planet er lett tilgjengelig for rullestolbrukere. De vil imidlertid ha problemer med å nå fram til toalettet.
Om man plukker bort slurvefeil fra maten, får oppdatert drikkekartet og byttet ut den redselsfulle kaffen, kan dette bli riktig, riktig bra for en vellykket kveld ute. For et lunsjbesøk er det mer enn godt nok, spesielt om man tar regningen med i regnestykket. To forretter, to hovedretter og tre flasker mineralvann kom på 358 kroner. Det er mye god mat for pengene.
Kart over tidligere anmeldelser finner du her: