Bunnsolid ved balkongen

Vi fikk fritt valg denne fredagskvelden blant de elegant pyntede bordene i andre etasje i det gamle huset med de skjeve gulvene. Og valgte derfor sjefsbordet, ved de åpne balkongvinduene. Der satt vi med hvert vårt glass champagne og skuet ut på folket, som myldret rundt der nede i sandvolley-modus. Hos oss var stemningen så meget mer elevert.

N.B. Sørensens Familiestue, som er topprestaurantens fulle navn, bød akkurat nå på en vårlig meny, satt sammen av kjøkkensjef Arnt Skjerve, som tok sleiva i egen hånd der oppe 1. januar i fjor. Skjerve har vært på det norske kokkelandslaget de siste fem årene, og er med det i verdenseliten, faktisk, når det gjelder matlaging.

Velg selv

Finstua byr på en fireretters meny til 685 kroner per person. Denne kan bygges ut med ekstra retter til en sjuretters fullrigger, og det var ikke langt i fra at det var det vi bestemte oss for. Denne kvelden hadde vi valget mellom østers, sjøkreps og ost som ekstraretter. Fireretteren besto av kongekrabbesalat, en suppe med poteter, klippfisk og trøffel, dielam fra Klostergården og en dessert med rabarbra i hovedrollen.

En eneste østers (35 kroner) ville jeg ha. Og jeg kan slå fast at dette i alle fall er min beste østersopplevelse så langt. Pent presentert var den også, med et fyrrig komplement av koreansk syltet kål, kimchi.

Før denne tid hadde noen små appetittvekkere dukket opp. Små pannekaker med løyrom, en slags blinisvariant egentlig, og små kjeks med strimler av reinsdyrhjerte. Samt herlige, varme kuvertbrød bakt i muffinsform, med både aromasmør og smakelig krydret fett til.

Deilig suppe

Kongekrabben, som var delikat anrettet som salat med tapiocaperler og tapiocachips, ga løfter om en stor aften.

Suppen var en variant på vichyssoise, en fransk-amerikansk suppe av poteter og purre som ofte serveres kald. Denne var varm, med små terninger av perfekt utvannet og posjert klippfisk med poteter og italienske sommertrøfler. Den kremete suppen ble helt opp rundt de øvrige ingrediensene ved bordet.

En hvilerett for å rense munnen, en limonade med frisk smak av nye granskudd, var midt i blinken etter den kremete suppa.

Et smykke av et lam

Dielammet kom som et lite smykke på tallerkenen. Små deler av indrefilet og lår, perfekt varmebehandlet, samt en nydelig terrine av kjøtt fra bog og svange.Tilbehøret, små, spede norske asparges, ramsløksaus og ikke minst skvallerkål, gjorde retten til en maktdemonstrasjon. Skvallerkålen, som vi stort sett tenker på som et plagsomt ugress, ble innført som salat av munker i middelalderens klostre. Altså logisk og perfekt til lam fra Klostergården.

En himmel av ost

Osten kom inn fra høyre, noe som fikk servitøren til å svinge seg til de store høyder. — Når jeg dør, betrodde hun oss, håper jeg at Himmelen er laget av ost! Kyndig presentert og perfekt modnet ost, med fritt valg, bare noen få eller alle sammen. Vi tok alle.

Desserten var selvsagt et lite kunstverk med komponenter av rabarbra, hvit sjokolade og kjørvel med kvann, nyr og små blomster.

Om drikkefølget, der en vinpakke koster om lag det samme som maten, er det bare å si at det er gjennomtenkt, kompetent og kompletterende.

Et måltid på denne restauranten er som en behagelig, romantisk symfoni. Uten drama, men også uten dødpunkter. Dette var rett og slett et vakkert måltid. Regningen for to, med alt, kom på 3600 kroner.