Her er en hemmelighet: Alle nyere bilspill er nesten helt like og for de aller fleste spiller det liten rolle hvilket de kjøper.
Nybegynnere vil ha det morsomt med nesten alle, for de er ikke fulle av fordommer og vås som forståsegpåere har tutet dem fulle av.
Men jeg har betalt for å skille mellom det som nesten er likt, så her har du Forza Motorsport 2, et spill som har 300 biler å velge blant, alle de rette lisensene, 12 baner som er virkelighetstro kopier av ekte og derfor ikke like inspirerende som rene fantasibaner, men det er helt greit, en grafikk som er som den skal, der du kan spille mot åtte andre om du har betalt for XBox Live eller mot kompisene i splitscreen og en fartsfølelse som av en eller annen grunn av og til svikter. Det siste skjønner jeg ikke, men av og til føles det som om du kjører med lim på hjulene. Akk. Men det gjelder ikke alltid.
Her er nok å ta seg til, så dette varer nok lenge nok til at du føler at du har fått noe igjen for pengene dine, også om du er en av de virkelige skjønnerne.
At du kan bytte og handle med og gi bort egendesignete biler over nettet er så klart fine ting. I grunnen er det ikke mye jeg savner her.
Jeg hadde glemt at jeg anmeldte eneren i 2005, så det fant jeg først ut av da jeg sjekket i arkivet. Men det er altså fordi de fleste bilspillene er like. Noen av dem er bare litt likere enn andre.
steinar.brandslet@ aftenbladet.no