En eim brer seg av gammal fyll, innestengte, uvaskte golv og senger du ikke ville sovet i. Hotel Dusk Room 215 er et spill, men også en kriminalroman. En interaktiv kriminalroman fanget i en film noir der alle er alene, der rommene tar plassen i et jordfarget univers.
Edward Hopper Bildene er nydelige. Bakgrunner som klippet ut av Edward Hopper-malerier og forgrunner fra a-ha-videoen «Take on Me». Vakkert. Mystisk.
Personene er gåter. Frittstående, eller henger de ublide skjebnene sammen?
Fra New York
Spillet begynner med at Kyle Hyde kommer inn i den tomme resepsjonen. Har han rømt fra politijobben i New York, eller er han på et hemmelig oppdrag?
Etter hvert som handlingen bretter seg ut, lærer vi mer om hovedpersonen og karakterene han møter, og som synes flettet inn i et skjebnefellesskap klemt inne mellom myter, virkelighet, drap og frynsete relasjoner.
Persongalleriet folder seg ut og skaper troverdighet. Gjennom samtaler med enkeltpersoner og utforskning av rom åpner gåtene for flere løsninger. De formerer seg formelig i hotellets uoppredde senger.
Og det blir etter hvert umulig å legge spillet fra seg. Bare en samtale til. Finne ut litt om hun jenta i trappene, kanskje? Undersøke restauranten nøyere? Og hva er det med disse lappene på veggene rundt forbi?
Nyskapende
Stemningen griper tak. Bildene flimrer forbi. Spillet slår ned som en spenningsbombe et sted mellom nittitallets eventyrspill og kriminalromanen. Dette er nyskapende og spennende og understreker hvilken glimrende plattform den håndholdte Nintendoen kan være.
Ta med Hotel Dusk Room 215 på sommerferie. Spillet er et glimrende alternativ til den tradisjonelle kriminalromanen.
Aldersgrensen på 12 år er forsåvidt grei nok, men dette er strengt tatt for voksne med gode engelskkunnskaper og sans for mysterier .
arild.inge.olsson@aftenbladet.no