Det skulle bli spillet som gjorde det stadig vanskeligere å legge seg for hver natt som bragte meg dypere inn i handlingen. Og det er nesten sånn. Men ikke helt.
Ikke for det. Dragon Age II blir utvilsomt bedre jo mer du spiller det. For det åpner småflaut med en klisjéaktig vri der de pinlig overspilte stemmene utbasunerer den nesten parodiaktige diaologen som om de var norske skuespillere fra teaterskolen som prøvde å overgå hverandre i høyspente, innpuggede Ibsen-sitater.
Dialogene fortsetter med å være et svakt punkt, selv om skuespillerne heldigvis roer seg litt ned etter hvert. Du havner inn i en handling der du kan sette sammen din egen lille gruppe av eventyrere og utføre småjobber som skal dra familien din ut av uføret dere er havnet i, og ellers gjøre deg berømt.
(Saken fortsetter under bildet.)
Påvirker
Du kan bare velge tre ulike klasser; trollmann, tjuvradd eller kriger. Men det gjør ingenting, for disse klassene inneholder så mange varianter at to magikere sjelden vil føles like.Handlingen påvirkes av dine egne gjerninger, og det er selvsagt en fordel.
Pass godt på broren din, han har en tendens til å bli misunnelig og smålei når du skal leke helt. Den søte alven ser ut til å beundre deg uansett, men hun som ble med i byvakten vil neppe tolerere at du gjør noe overdrevent ulovlig, så ta med dvergen isteden.
(Saken fortsetter under bildet.)
Ikke dårlig
Oppdragene er dessverre ikke videre fantasifulle, men går ofte i stilen «finn noe og kverk det eller bring det tilbake». Minst ett av oppdragene kan forresten leveres inn et tilsynelatende ubegrenset antall ganger. Selv gikk jeg opp 10 nivåer ved å levere inn dette oppdraget igjen og igjen før jeg gikk lei av å jukse. Hvilket oppdrag? Det sier jeg ikke.
Nå skal ingen misforstå og tro at dette er en dårlig tittel. Jeg har hatt mange hyggelige timer sammen med Hawke og vennene og fiendene hans. Dette er min favorittsjanger, og straks anmelderiet er over og jeg spiller uten å få betalt for det, vil jeg mye heller tilbringe tiden min med Dragon Age II enn det aller meste annet som er gitt ut i det siste.
Men konklusjonen blir dessverre at dette føles grunt sammenlignet ikke bare med favoritten Fable III, men også sammenlignet med sin egen forgjenger. I spillverdenen er vi bortskjemte med at de fleste oppfølgerne er bedre enn originalen.