Nå er jeg gammel nå. Jeg anmeldte nemlig spill allerede for 12 år siden. Da kom det første Starcraft, og som den eneste anmelderen i verden, nesten, ga jeg det en lunken karakter. «Blant årets mest oppskrytte», «bringer lite nytt inn i sjangeren» og «ganske sjarmløst» var blant karakteristikkene jeg brukte som ganske fersk smaksbedømmer.
Den unge mannen jeg en gang var hadde selvsagt rett i alt det. Men samtidig overså jeg noe av det mest grunnleggende: At Starcraft er et perfekt balansert spill. Tre ganske så ulike raser kjemper om herredømmet over en bit av universet. Menneskene, de insektlignende zergene og teknologi-elegantene protoss har alle sine styrker og svakheter. Det gir dette mange muligheter for å variere spillet ditt alt etter humør og krigslegning. Og aller viktigst: Starcraft er steika morsomt. Akkurat det samme kan du si om Starcraft 2 også.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ingen unnskyldninger
Det er sant: Starcraft 2 bringer ingenting nytt inn i sjangeren. Sjarmen er begrenset. Ja, det er opphausset til det latterlige. Men samtidig er alt så finpusset og så perfekt at det vil overraske meg om det ikke vil bli det neste, store turneringsspillet.
Du kan følge mange ulike taktikker for å knuse fienden, drive dem foran deg og høre klagekonenes gråt. Her finnes få og ingen unnskyldninger: Den beste vinner i en flerspillerkamp, nesten uansett.
Ikke alene
Og mens førsteutgaven var nokså svak for den som liker å spille alene, er også det fikset her: Starcraft 2 byr på en fantasifylt, inspirert og uvanlig variert kampanje som gir nok av utfordringer, selv for de beste spillerne. Det er en genistrek å innføre World of Warcraft-liknende achievements i Starcraft 2, altså utmerkelser du kan få for å knekke bestemte utfordringer. Dette gjør at du kanskje får lyst til å spille gjennom kampanjen flere ganger.
Blizzard har gjort det igjen. De har laget et fabelaktig spill. Starcraft 2 er utvilsomt en av årets største og beste utgivelser. Enhver strategisamling trenger dette.