I våre dager fascinerer vel feer helst småjenter og voksne med noe annerledes preferanser, men det var en gang, for ikke lenge siden, at en mann som Sir Arthur Conan Doyle var overbevist om at de eksisterte. Les om Cottingley-feene, dere troløse kjøtere, en sak som fikk en avis i Wales til å si at «den dagen vi dreper Julenissen med statistikk, vil vi ha sendt en fantastisk verden inn i det dypeste mørke». Det er ikke mange jeg synes dårligere om enn folk som forsøker å innbille unger at feer og Julenissen ikke eksisterer.
Men det var dette spillet jeg skulle anmelde.
Hendig
Tingeling er ikke lenger eneste fe i Neverland, om hun noen gang var det, og forsøker å finne sin rolle i alve-fe-verdenen. Hun blir håndverker, selvsagt blikkenslager, for den som har engelsk ordbok, og reparerer dermed smått og bittesmått (dette er feer, hvor stort kan det bli?) som trenger en rens eller har noen hull som må tettes.
Innimellom må hun finne slikt som er mistet av alle fevennene hennes, kappfly med den hovne jenta i vinterlandet og hjelpe til med å få årstidene til å skifte. Ellers kan hun få, designe og lage mange nye antrekk og smykker, og bli bestevenn med henne her eller henne der og høre sladder og sånt.
Vanskelig?
Jeg har prøvd den engelske versjonen, men det finnes en norsk en. Kanskje er dette for vanskelig for jenter som ikke kan lese skikkelig, altså store deler av målgruppen, men bare vel mange gjentakelser, etter hvert gjør du det samme om og om igjen, gjør at dette ikke får en enda høyere karakter.
Det er nesten så jeg tilgir Disney det fryktelige Spectrobes bare på grunn av dette. Men bare nesten.