Sonic and the Secret Rings er et lynraskt spill. Takket være ørlite siktekontroll fra maskinens side henger jeg med bortover støvete ørkenstier, oppover bratte vegger og nedover mørke, trange tunneler kantet med sviende stikkflammer.
Det er et actioneventyr dette. Med så vanvittig fartsfølelse at det nesten er til å bli kvalm av. Joda, det går an å bremse det blå pinnsvinet, men det er uinteressant. Her gjelder det å plukke med seg ringer og skjulte gevinster i et hesblesende tempo.
Dermed er Sonic tilbake som en spillfigur å regne med. Det er kommet noen frustrerende middelmådige Sonic-spill de siste årene. Glem dem. The Secret Rings tar Segas pinnsvin tilbake til plattformspillenes eliteserie.
FANTASISTISK: Grafikken er sylkvass. Kanskje den beste til nå på Nintendo Wii. Sonic farer som et lyn gjennom den ene fantasiverdenen mer fantasistisk enn den forrige og plukker ringer som hindrer ondskapen i å seire over det gode eventyret i historien om de arabiske netter. Vågalt av Sega å satse på kunstferdige akvareller i stedet for cutscenes er det også.
En rekke underholdende småspill trekker opp, og gjør spillet enda rikere enn det strengt tatt hadde vært nødt til.
KONTROLL: I dette spillet skal Wii-kontrollen holdes på tvers og tiltes forover for løping og bakover for rygging. Hopp og triks tar knappene på kontrollen seg av. Wii er fortsatt en ny verden, men det går forbløffende raskt å vende seg til kontrollene. Alt i alt et godt spill som ikke bare rehabiliterer det blå pinnsvinet, men som altså byr på tettpakket action i høyt tempo og imponerende grafikk.
arild.inge.olsson@aftenbladet.no