Ikke kan du styre hele universet heller, men bare sånn der 250 ulike nasjoner gjennom 300 år, fra 1453 til 1789, som det står i reklamen.
Selv har jeg ført Japan gjennom lykkelige tider uten krig fra begynnelse til slutt. Jeg har tatt kontrollen over et pittelite mayarike og holdt det utenfor krig med griske spanjoler og sultne engelskmenn i årevis, uten helt å vite hvorfor de ikke erobret landet. Jeg hadde ikke noen hær å snakke om, men var svært tolerant mot kristne. Kanskje det var svaret? Og jeg greide å utrydde hele Norges hær i løpet av noen måneders krig med Sverige.
Det er lettere å finne fram i denne utgaven av «Europa Universalis», og det er en lettelse. Du kan styre det aller meste i detalj, fra økonomi til militær opprustning og forskning. Du kan endre styresett og øke anseelsen og i grunnen velge helt selv hvordan du vil styre landet ditt. Dessuten kan du leie inn rådgivere til å hjelpe deg. Jeg er svært imponert over detaljrikdommen, selv om du ikke kan gå inn og styre hendelser på slagmarken i detalj.
Grafikken skal være tredimensjonal nå. Det er vel å overdrive aldri så lite. Jeg kan ikke si at spillet er pent å se på. Jeg kan derimot si at det er styggere enn dagen derpå og fælere enn fire fulle fruentimmer fra forbedringsanstalten for fryktelige folk fra Finland. Det er grusomt. Men morsomt, det er det.
steinar.brandslet@aftenbladet.no