SYKE SMÅSPILL: Hvis du spiller spill for å virke intellektuell, skal du ligge langt unna «Wario Ware: Smooth Moves». Da kan du bedre bli sett med ei bok under armen, eller et par briller på nesa. For dette spillet appellerer nesten ikke til hjernen i det hele tatt.
Som vanlig presenterer Marios onde halvbror Wario en haug syke småspill av varierende vanskelighetsgrad.
ENKELT OG SJARMERENDE: Likefullt er det et smart spill. Det er enkelt å lære. Det er så å si umulig å mestre, og det er veldig vanskelig å slutte med når en først er kommet i gang.
På toppen av nesetippen er det sånn at det utnytter Nintendos nye Wii-konsoll på alle rare vis. For her skal du faktisk bruke Wii-kontrollen til å stikke fingeren i nesa, derfor denne nesevise innledningen, og du skal bruke den til å plugge gebisset inn i kjeften på ei gammal røy, eller drikke resten av vannet til en fyr og mer og mer og mer og mer. Tegne med den, for eksempel, i løse lufta — og se tegningen materialisere seg på tv-skjermen. Imponerende og sjarmerende og medrivende i all sin enkelhet.
VERRE OG VERRE: Det er også et skrekkelig enkelt spill. Grafikken er... vel, retro, i beste fall, og oppgavene er i utgangspunktet ikke de vanskeligste. Ta for eksempel stekejobben: Du ser en stekepanne med grønnsaker på skjermen. Rist på Wii-kontrollen så panna beveger seg. Nå lager du mat. Holder du kontrollen i ro, svir du maten. Veldig enkelt. Men på neste nivå øker vanskelighetsgraden, samtidig som tiden du har til rådighet krymper til nesten ingen ting. Slik holder spillet på: Gir deg stadig oppgaver du mener å kunne løse enkelt, kutter tiden, øker farten og gjør deg gal. Gal!
Det er derfor du spiller spill.
Wario: Bror til rørleggeren er motorsykkelgangster i gul skinndress. Stort sett uten motorsykkel. I dette spillet er Marios alter ego stort sett å se løpende foran en diger, rullende stein. Gjett hva som skjer når det er game over?
Bildetekst: BALANSER: Sykt, men gøy.
Bildetekst: