Jeg aner ikke hvor mange sene nattetimer jeg satt oppe og sloss mot Nintendo 64-maskinen, eller hvor mange harde dyster jeg og min kompis Frank har utkjempet på tv-skjermen. Han er alltid Tyskland og jeg er alltid Italia, det sier sikkert noe om oss, men det er bare slik vi er, og vi kjemper en evigvarende fotballturnering med tv-spillene fra japanske Konami.
BALLFØLELSE: Grunnen til at det er blitt slik, er Konami-spillenes intelligente fotballspill. Her er ballfølelsen bedre enn i noen andre tv-spill. Her er det større rom for tilfeldigheter. Ingen spill er bedre enn tidligere ISS — nå PES - når det kommer til ekte fotballfølelse.
Grafikken kunne vært bedre. Autensiteten blir igjen i garderoben når lagene kommer på banen. Spillet er rett og slett ingen reell konkurrent til FIFA-serien, når gjelder ekthet i forbindelse med klubber, drakter og stadionanlegg. Men PES 6 er det spillet i verden som spiller best fotball. Derfor er det jysla kjekt å holde på med.
Diskusjonen om hvilket fotballspill som er best - PES eller FIFA - har på det nærmeste antatt religiøse dimensjoner de siste åra. Enten er man FIFA-fanatiker, eller så slåss man i PES-falangen. Jeg ligger midt i mellom. Jeg er et slags fotballspillenes Sverige. Snart enig med den. Snart uenig. Litt feig, kanskje, men ærlig talt: Skal jeg ha opplevelsen av å komponere og formatere Viking til et topplag som kan vinne serien i år og Champions League neste år, må jeg spille FIFA. Det er deilig. Og selv om enkelte nok med rette tør hevde at dette i seg selv er fullstendig urealistisk, hører det til historien at FIFA gjenskaper en autentisk atmosfære med sine lisensierte ligaer, lag og enkeltspillere.
SPILLET: Skal jeg spille mot andre folk, ikke mot maskiner, foretrekker jeg PES. Her er det mann-mot-mann-dueller, sugende løp og overraskende langskudd. PES oser av ekte fotballkjærlighet og er et spill der FIFA først og fremst fremstår som en slags simulator. Jeg har aldri fått lyst til å utøve fysisk vold mot noen jeg har spilt FIFA mot, men når det kommer til PES snakker vi om ekte følelser.
Det er derfor denne anmeldelsen er en hyllest til spillet, som er nettopp hva fotball handler om.
Men så er det bare sånn at det er ganske kjipt å spille lokalderbyet Merseyside Red-Merseyside Blue. Det er og blir kulere med Liverpool-Everton, og jeg gidder ikke bruke ei halv uke på å redigere PES 6 slik at det blir tilnærmelsesvis like autentisk som lisensierte FIFA, eller hente patcher fra nettet og ta sjansen på å lagre dem på PS2-en og håpe ved Den Hellige Ball at jeg greier å laste dem opp igjen. Jeg bare gidder ikke, og jeg tror det er tilfellet for de aller fleste som spiller dette spillet.
Derfor trekker jeg ett poeng for mangel på ekthet, enten dere i PES-falangen liker det eller ikke.
Dette er verdens beste fotballspill, men det har så store autensitet-mangler i forhold til FIFA-serien at det rett og slett ikke kan få toppscore.
arild.inge.olsson@ aftenbladet.no