GUTT, GUTTERE, GUTTEST: Dette spillet er en hyllest til det guttete. Var Need For Speed 2 gutt, Need For Speed: Most Wanted guttere, så er definitivt Need For Speed: Carbon guttest.
Her er bilene fetere og damene slankere. Det hyler svidd gummi av hvert gatehjørne, og ute på landeveien går det faktisk an å kjøre utfor og — det er jo et spill dette - trykke på «restart».
STØTTEAPPARAT: Årets tapning i denne gode bilspillserien finner sted delvis i byen og delvis ute på landeveien. Alt i stummende mørke, bare opplyst av billykter, gatelys og neonskilt.
Byen er delt i terriorier og vi må vinne billøp for å oppnå makt over de forskjellige områdene. Nytt av året er det også at du kjører med et mannskap i ryggen. Hjelperyttere, rett og slett, som brukes til å sinke konkurrentene, finne snarveier, eller ligge foran deg og drifte slip-streaming. Best av alt fungerer såkalte «blockers» - hjelperyttere som kjører inn og sinker konkurrentene.
SYLTYNN STORY: Spillets story er som vanlig syltynn. Egentlig skjønner jeg ikke vitsen med å plante innhold utover kjøringen i et bilspill som dette. Det blir kunstig og påtatt og bruker unødig tid.
Selv om dette er et suverent bilspill, ikke minst med alle tuningmulighetene og de lekre muskelbilene, savner jeg litt av stemningen fra de gode, gamle Need For Speed-spillene: Hva var egentlig galt med å kjøre galmann i superbil på landeveien med politiet på hjul? Jeg tror de fleste som spiller bilspill rett og slett vil rase av gårde, for det er nettopp det spill av denne typen egentlig dreier seg om: Fart, moro, ville politijakter og elleville krasj.
arild.inge.olsson@aftenbladet.no