De nye låtene — «Demo attack», «Kort prosess» og «Samania» - er alle kandidater til den nye ep-en som er varslet. Ifølge gitarist og vokalist Terje Vinterstø kommer den til sommeren i anledning - eh... sommeren.
Punk er moro. Punk er blodig alvor. Punk er liv og røre, humor og aggresjon om en annen. Punk fungerer dessuten best på konsert. Og ett er sikkert: Skambankt kan spille. Skambankt pløyer publikums øreganger som en topptrimmet Massey-Ferguson med plog og sinnssyke mengder hestekrefter pløyer de dypeste og mørkeste Klepp-åkrer.
Dum-dum-refreng
Paradoks 1: Skambankt oppsto i sin tid - for 15 år siden - som et nesten umulig prosjekt i Klepp Rockeklubb.
Paradoks 2: Skambankt er i ferd med å bli nok et strålende jærsk eksportprodukt - i sommer spiller bandet på Roskildefestivalen i Danmark.
Men Skambankt flørter ikke med sitt publikum. De beste låtene har refrenger som smeller som høyeksplosive dum-dum-kuler inn under pannebrasken: Gårsdagens åpningslåt «Skambankt» er min personlige favoritt - en låt som også etablerer bandnavnet som en nødvendig ingrediens i bandets tidvis sjølopptatte tekstunivers.
Nesten på samme nivå er «Me sa nei» og «Revolusjonens aggregat!» - sistnevnte introdusert med følgende linjer fra svartskjortekledde Vinterstø:
Uro blant publikum. Folk kikker på hverandre og noen piper lavt.
Vinterstø gliser: - Nei. Bare kødda...
Posører
Omtrent på samme tid kaster bassist Don Fist t-skjorta og blotter overkroppen til damenes frydfulle hyl. Mens Vinterstø alias Ted Winters og medgitarist Hanz Panzer serverer edru og potente gitarriff og soloer. Og bak trommene teller Hans Skalle opp og dundrer løs som bare en kvalifisert galning kan.
I partier framstår Skambankt som skamløse posører og skamløst innstuderte nypunkentreprenører. Men det gjør ikke noe så lenge bandet dunster av svette og basal spilleglede. Og de kan ikke mistenkes for å spekulere seg til rikdom. Gårsdagens konsert må ha hatt en inntjening som så vidt kan ha holdt til nye strenger, trommeskinn, øl på Cementen og toget hjem til hvor nå hjem måtte være.
Skambankt kom på scenen til tre ekstranumre: «Systemets makt», den herlige Klepp Sorte Får-kopilåten «Di røyge hasj, men det gjer vel me faen i» og til slutt den mørke, krevende og tekstmessig smått anakronistiske «Politistat!».
Sistnevnte for øvrig en av bandets eldste låter. Den ble til for 11 år siden: Gitarist og vokalist Vinterstø skrev teksten i en gørrkjedelig bed.øk-time på Sola videregående.
Det har kommet mye bra rock ut av gørrkjedelige skoletimer. Friminutt. Nå!