Låtene kom stort sett i en mer opprocka og rufsete versjon enn på platen. Det fungerte forholdsvis bra, tatt i betraktning at lyden var dårlig og halve publikummet skravlete. Dette var ikke stunden til elegante popsymfonier, så Kenneths rockete bandløsning var en grei løsning.
Han åpnet veldig bra og falt litt av etter hvert, men passet i hvert fall på å skryte av arrangørbyen: — Stavanger-Bylarm er den beste Bylarm jeg har vært med på, sa han - riktignok uten å si noe om hvor mange han har fått med seg.
Uansett; Kenneth Ishak viste at han er i stand til å ta musikken fra den flotte og ferske platen ut på veien. Og det hjelper alltid når artisten smiler og forteller hvor hyggelig han synes det er å spille for oss.