Tittelen er ikke dum, den. På sitt beste lyder Lumsk som et troll, et massivt troll som monotont maler seg gjennom metall— og folkemusikklandskapet. Lumsk er tungt og rått. Men periodevis også fryktelig ensformig. De doble gitarene har en tendens til å bli hakket for dominerende og endimensjonale.
Best er Lumsk når den kvinnelige felespilleren får slippe til med sin stemningsmalende váre klimpring og råere riff. Samt når vokalist Stine-Mari Langstrand våger å definere seg som bandets klare frontfigur. Det burde hun gjøre oftere.
Lumsk har mye bra å fare med. Men også mye å jobbe med. Bandet har mye å lære av Gåte både presentasjons- og variasjonsmessig. Lumsk har hele tiden gode anslag, men det blir stort sett med anslagene.