Østrem, som av en eller annen grunn helst vil kalles Moi, leverte et knippe poplåter som umiddelbart fenget.
I tillegg til kassegitaren sin hadde Moi med seg et svært bra backingband, som tidvis ga låtene en røff innpakning. Hovedpersonen selv slet tydelig med stemmen, som hadde blitt offer for en forkjølelse, men kom overraskende bra ut av det. Hun synger godt og variert, og er ikke redd for å gi på litt.
Moi har spilt forsvinnende få konserter i løpet av sin karriere. Det skulle man ikke tro. 21-åringen utstråler en scenevanthet som mange kan misunne henne. Hun opptrer selvsikkert og med upolert spilleglede.
Likevel blir jeg ikke helt blåst av gårde. Hitpotensialet er til stede, men jeg får en snikende følelse av at Moi har mer å gå på.
Kine Hult