Ganske nøyaktig to måneder er gått siden sist gang 80-tallet var på konsertbesøk her i distriktet. Onsdag kveld var det igjen tid for å traske ned "memory lane". Men denne gangen førte ikke veien til Viking Stadion. Denne gangen endte den opp på Sandnes Brygge.
Og det var til tider riktig så hyggelig på Sandnes Brygge. Stedet viste seg å være et ypperlig område for halvstore konserter. Fine kulisser, bra lyd, passe romslig, perfekt avstand til kollektiv transport. I tillegg hadde Per Vervik og co booket et band som vet hva det driver med. Kanskje litt for godt.
Toto er til det kjedsommelige blitt kalt for flinkisbandet fra LA, men når man er på konsert blir det tydelig hvorfor. Åpningslåten «Only the Children» var en ok start. Folket var glade for å se Toto. Toto var glade for å se folket. På andre låt, «Hydra», ble vi introdusert for den første skikkelige gitarsoloen. All ære til Steve Lukather, som er en fantastisk gitarist, men av og til kan det faktisk bli for mye av det gode. Bandet er som en gjeng maskinister som smører, pusser og drar på instrumentene sine for at låtene skal vare lengst mulig, for at folk skal få mest mulig — uten at publikum blir plaget av skrangling eller rufs. «Hold the Line» og det første ekstranummeret «Africa» var for eksempel to klare høydepunkter som skapte kjempestemning. Men: de på scenen dro dem litt for langt.
Når dette er sagt skal det også sies at «flinkisgjengen» tross alt ga oss en jevnt over bra konsert. Bandet folk hater eller elsker har holdt det gående — med visse pauser og utskiftelser - siden slutten av 70-tallet, men de som er her nå så virkelig ut til å kose seg. Steve Lukathers gitarferdigheter er nevnt. Han skal også ha skryt for sin fortsatt habile og stabile stemme. Det samme gjelder stemmebåndene til hovedvokalist Joseph Williams som holdt imponerende godt. I tillegg skapte David Paich på piano show med sin stilfulle flosshatt og smittende dansetrinn.
Da «Rosanna» kom som fjerde låt, «Lea» som femte og «Could This Be Love» samt «I Won't Hold Your Back» etter det igjen, hadde store deler av publikum enten grepet fast i sin kjære, løftet armene i harmoni eller sunget med. Bandets versjon av "Human Nature" (skrevet av Toto-medlem Steve Porcaro, gjort kjent av Michael Jackson) sto også til en stabil M i karakterboka.
Det langt fra et fyrverkeri av en konsert, men gamlegutta og Jenny Douglas på kor skuffet neppe de nærmere 4000 personene som hadde kommet for å se dem. Det finnes en drøss av andre band som er bedre live, har bedre låter, som har et strammere og mer velregissert program, som gir mer av seg selv. Men for dem som var på Sandnes Brygge onsdag kveld, var sannsynligvis opplevelsen av å se og høre gamle helter og hiter mye viktigere enn alt dette.