300 mann sto som sild i tønne i Maskinhallen på Tou og hørte 20-30 års erfaring velte ut i form av farlig mange desibel. "The Death Defying Unicorn" er lyden av et orkester som gjør akkurat som de vil. Ingen markedsøkonomer, SoMe-eksperter eller andre halvtamme, bare 100 prosent pur musikk. Hardt, tungt, sprøtt, fint, mjukt, heseblesende og musikalsk ekstremt interessant. Trua taktarter, over til flatt rockeardkjør, atmosfæriske mellompartier, rifftung gynging, gitarvegger og en Ståle Storløkken som kunne skremt fanden i bratt nedoverbakke i det ene øyeblikket, og bysselullet døende enhjørninger det andre. Storløkken og Motorpsycho er en perfekt match. Dette var en perfekt kveld så sant du ikke ville bevege deg i rommet. Det var det ikke plass til.
Prog, hardrock, jazz, metal og samtidsmusikk, alt framført av de som kan mikse dette aller best. Vi kunne fortsatt adjektivfortellingen, men jeg skal nøye meg med å gni det inn for dere som ikke var der i går. Dere gikk glipp av Motorpsycho på sitt beste. Dere gikk glipp av perfeksjon. De avsluttet med "Burn", og det var ikke engang høydepunktet!
Mo-ha-ha-ha!
Forresten: Stavanger konserthus, her er en gratis vinneroppskrift til dere: Motorpsycho+Storløkken+Ola Kvernberg+orkester.