Heldigvis var Rått og Råde-publikummet så glade for å se den svenske popstjernen at de knapt brydde seg om den smørjete lyden, den hese stemmen — eller at konserten måtte avbrytes etter en knapp halvtime for å unngå at resten av festivalprogrammet ikke skulle forsvinne ut i de sene nattetimer.
Årsakene til den uheldige opptredenen er mange. For det første ble flyet hennes kansellert, for det andre ble neste fly utsatt, og da hun kom til Stavanger hadde bandet kun få minutter til å klargjøre scenen. I mellomtiden måtte festivalledelsen gjøre en omrokkering i programmet, som førte til at Maggio-konserten ble flyttet fra hovedscenen til scene 2, med en kapasitet på minst 5000 færre personer.
Uten lydsjekk og andre forberedelser ble oppgaven nærmest umulig for artisten som Aftonbladets lesere nylig kåret til sommeren beste kvinnelige svenske liveartist.
Maggio åpnet med "Satan i gatan", fortsatt med "Välkommen in", og da hun sang tekstlinjen "stackars mig" i sangen "Gammal sång" var det som jeg virkelig syntes synd på henne.
Men: Konserten ble aldri det til marerittet den kunne ha blitt. Med god hjelp av det positive stavangerpublikummet, hentet den sjarmerende sangerinnen fram verdifulle krefter og leverte et bra sceneshow sett ut fra forutsetningene. Låtene "17 år" og "Måndagsbarn" funket sånn noenlunde bra og fikk i hvert fall publikum til å danse av glede på Lassa-grusen. Da hun avsluttet med "Jag kommer" klarte hun muligens å føre enkelte opp i et euforisk klimaks, men personlig for Veronica Maggios del tror jeg Rått og Råde-konserten går inn i den historieboka hun helst ikke vil ta vare på.