Noen band er bare bra. Du merker det første gang du hører dem. Disse har det. Her har vi noen som kan gå hur langt som helst. Kvelertak er et slikt band. Det representerer den nye folkemetallen. Tung rifferock, pønk— og hardcoreenergi, metallens tyngde og et hekkans tempo. Du trenger ikke elske verken pønkrock eller metall. Men Kvelertak må du like. Her finner du noe av den samme følelsen som da du hørte Turboneger, Silver eller Purified første gang. Disse gutta har det.
TURBONEGER-KONSERTEN:
SJEKK BILDEGALLERIET:
Steinbra
Denne dagen hadde jeg brukt på å løfte et tonn stein fra A til B i hagen. Å høre Kvelertak var omtrent som å få steinen i retur, rett i trynet. Herrrlig!
De dukket plutselig opp, vant Zoom overlegent og er nå booket til både Roskilde og Øya. De fleste som skriver om bandet mener det er et forfriskende pust i metallen. Selv omtaler bandet sitt eget repertoar som «Necro'n'roll — et koldtbord av riff». Amen. Say no more.
Denne kvelden varmet Kvelertak opp for Turboneger. Oppvarming er en bikkjejobb, særlig for band som Turbo, som har dedikerte blodfans. Men Kvelertak leker ikke butikk. Bandet fyrer på alle sylindre. Litt begrenset lyd og et kort sett gir kanskje ikke et fullgodt bilde av hva Kvelertak er godt for, men jeg setter pengene mine på at dette blir et heidundrane morsomt orkester å følge framover. Det er moro allerede, og jeg lar meg ikke begeistre så lett lenger. For ofte må vi lete etter ting å skryte av. Hos Kvelertak gir det seg selv. Det bare er bra.
Suksess
Fem mann er plassert helt framme på scenen. De er så ivrige at de omtrent tipper utenfor. Hadde det vært plass i bredden hadde de nok trukket fram trommisen også. Du merker at de vil spille og de kan spille. Da de bar ut utstyret etter konserten, kunne vi se at de hadde tatt av en halvkilo i ren svetting. De smilte og var fornøyde, akkurat som publikum.
Med rogalandske briller er Kvelertak most likely to succeed i tiden som kommer. Og strengt tatt er suksessen her allerede.