Comebackiveren blant rockeband i både inn— og utland tilsier at vi aldri skal si aldri, men inntil det motsatte finner sted, må vi kanskje slå oss til ro med at Madrugada er i ferd med å forsvinne fra konsertscenene for alltid.
I så måte var det et verdig punktum som ble satt i Folken under bandets ekstrakonsert mandag kveld. Med så mange gode sanger i katalogen skal det helt sikkert godt gjøres å velge ut – og velge vekk, og to timer er lenge, spesielt når det er mandag. Det helt store fyrverkeriet må man vel kunne si at uteble, i hvert fall i første del av konserten. Men allerede på tredje sang, «Look away Lucifer», kunne man høre tilløp til allsang i det tettpakkede, altfor varme lokalet.
Fotograf Jacobsen uttrykte en viss vrede over lysteknikeren, men lys som er vanskelig å fotografere i kan være aldeles strålende for oss som står og strekker hals et stykke lenger bak i salen. Lysstemningene holder seg mest i rødt, noe som kler den varme fløyelsstemmen til Høyem, til og med når han synger «Strange color blue» og lampene vrir seg mot lilla. Dette er noe Madrugada virkelig får til, det er ingen selvfølge å få servert en helhetlig opplevelse hvor samspillet mellom lyden og det visuelle virker så gjennomtenkt.
Sivert Høyem er like rolig som musikken han framfører, en stødig og sikker frontfigur, men også litt tilbakeholden. Han er sparsommelig med småpraten, men trekker innimellom fram egne favorittsanger, som nydelige «Honey Bee».
Stemningen i salen stiger etter hvert som det nærmer seg halvannen time siden konsertstart, og en forrykende hammondorgelsolo skaper assosiasjoner til The Doors og beslektede fenomener. Det er nesten som om folk glemmer at det er mandag. De to innleide gitaristene, Cato «Salsa» Thomassen og Alex Kloster-Jensen har store sko å fylle, men de har fullstendig roen.
Ingen kan vel tenke seg en avslutningsturné som ikke hedrer de som hedres skal. En sjelden god vokalist og dyktige, samspilte musikere til tross, det er en som mangler i Madrugada anno 2008. Mandag kveld mintes band og publikum Robert Burås med en av hans egne favorittsanger, mens publikum kunne skrive opp hele fire ekstranumre i Madrugada-minneboka, deriblant «The kids are on the high street», og helt til slutt «What's on your mind». En god avslutning på en god karriere som Folken-venner må man kunne kalle det. Så er det bare å vente på comebacket.