Jeg forsto aldri helt hva som var poenget med å legge ned Purified in Blood, og forklaringene på hvorfor det skjedde endret seg påtakelig alt etter hvem man spurte. Men kanskje det er sånn at noen har godt av en pause for å hente seg inn igjen hvis det har gått litt fort i svingene. Og fort gikk det nok for hommersåkbandet da de først slo seg opp. Egentlig gjorde de alt riktig: Brukte mye tid på øvingslokalet, spilte utallige konserter på små scener, bygde opp navnet på den grundige, hardtarbeidende måten, var med i Zoom, vant Zoom, gjorde seg bemerket de rette stedene. Og plutselig hadde alle hørt om dem.
Denne bakgrunnen er sannsynligvis det som gjorde det så tilsynelatende lett for dem da comebacket skulle gjennomføres i sommer. Jeg tviler ikke på at de har avholdt noen solide øvinger i forkant av lørdagens konsert, men å bli så samspilt som denne gjengen er, vitner om et erfaringsgrunnlag man ikke får i løpet av noen kvelder i et kaldt bomberom.
Gitaristduoen ter seg som de reneste Hanneman og King, med en solid kombinasjon av lange, hylende soloriff og kompliserte og kjappe partier. Det passer som støpt i den kompromissløse thrashen denne gjengen har gjort til sitt varemerke. Fortsatt forstår jeg ikke hvorfor det er nødvendig med to vokalister, men det har kanskje noe med å utfylle hverandre å gjøre.
Grottene er best egnet for de høyeste publikummerne, og for oss som på den ene siden ikke er ei åtti og på den andre siden er for gamle/pinglete til å kaste oss inn i kaoset som råder foran den særdeles lave scenen, er det fint lite man ser, selv om artistene hopper aldri så høyt. Det får så være. Musikk skal vel først og fremst lyttes til, og Purified in Blood er bra på plate, men best live.
De kunne imidlertid med fordel strammet inn litt på det som skjer mellom sangene. I dette tilfellet ble det en del unødvendig rølp og mye hilsing til den ene og den andre, noe som hadde egnet seg bedre hvis de hadde spilt på en eller annen venners venners fest. Likevel, det er godt å ha Purified tilbake. Snart skal de varme opp for Slayer, og det er det bare å ta av seg hatten for.