Det var allsang, det var hender i været, det var noe som minnet om dansing og det var klining og nesten samkvem for enkelte under «Sailing». De anslagsvis 10.000 på Ruten slo seg løs da «Do Ya Think I'm Sexy», og folkefesten var fullkommen.
Nesten.
Rod Stewart kom på etter en pompøs åpning på storskjermene, og så startet kitsjen. Folk holdt koken, det samme kan ikke sies om mannen på scenen.
Haltende legende
Storskjermproduksjonen var massiv, men det som ble vist var en snodig miks av Las Vegas, danskebåt og bare hint om gammel storhet. Tre korister som gjorde jobben, bandet spilte nok som avtalt de arrangementene som Stewart-maskineriet har bestemt, men mangelen på en hardtarbeidenede rock 'n' roller var påtakelig.
Jeg trodde i det minste at entertaineren og showmannen Stewart skulle smelle til, men også underholdningsverdien var begrenset. Vi visste at Stewart har rotet seg litt bort de siste, tja 30 årene, men han har da en glansperiode, og den så og hørte vi lite til i går.
En legende forvandlet til en mann som synger andres låter middels godt med et under middels spennende band og et show som haltet.
Det toppet seg da Stewart måtte ha pause, annonserte «a Tina Turner-number», og en av koristene dro «Proud Mary» i både seig versjon og dobbelt tempo-versjon. Symptomatisk at Rod trengte en pause, for han virket sliten. Han har alltid vært hes, men nå mangler han det andre som gjorde ham til en god vokalist.
Litt kant, forteenergien og vi kan slenge på evnen til å treffe forhåndsbestemte toner. Det var i overkant surt til tider, og Rod tok alle de pausene han kunne få. Soloer fra – ja, så å si alle i bandet – kom på løpende bånd. Det ble mye ansvar på band og korister, og med det låtutvalget de hadde i går var det ikke til å redde.
Lang coveravdeling
En laaaang coveravdeling åpnet med «It's a Heartache». Hvorfor skal Rod Stewart som har katalogen full av godlåter covre Bonnie Tyler? Svaret MÅ ligge i Stewarts regnskaper. Da han endelig kom til en godlåt – «Maggie May» – var forskjellen på gammel og ny Stewart påtakelig. Best før, også på sitt eget materiale.
Det var helt ok at folk koste seg, danset med litt i glasset og sang «Sailing» i går.
Gode greier.
Rod the Mod gjorde nok nytten for mange, og selvfølgelig var det en opplevelse å se selveste Stewart pælme ut fotballer midt på Ruten en småkald maikveld. Men det er bare å si seg enig med det Christer Knutsen sa til Aftenbladet. Rod Stewart hadde det så sinnsykt, men mistet det så totalt.
Perfekt likevel?
Så kan vi diskutere da, om ikke Rod Stewart med bøttevis av coverlåter, god stemning og fornøyde folk på Ruten kanskje er Classic Rock slik det skal være. På papiret er Rod Stewart en perfekt booking for Classic Rock.
Men det er mulig å kombinere kunstnerisk kvalitet og folkefest, og en vital og litt mer vågal Stewart kunne ha gjort det. Men han gjør det nok for godt rent finansmessig på å reise rundt med sin sviskekompott til at han gidder. Synd, for klassisk rock det kan være bra og kjekt på en gang.