Nye Kaizers betyr litt mer variasjon. Tidligere konserter har vært et ompasirkus fra start til slutt. Kaizers har gjort noen av de beste konsertene jeg noengang har vært på, men det har vært et legitimt argument at musikken har måttet svømme for livet for ikke å drukne i oljetønnene. Nye Kaizers er også balkanpønksigøynersirkus. Og baluba. Og galskap. Stramt regissert galskap, men like fullt.
Old School
75 prosent av det bandet presenterte i Bergen kunne de ha gjort på Maestro-turneen. Gamle låter, gamle triks og gammel storhet. Kaizers herjer og hamrer, sparker og slår, og de spiller godt. Det visste vi. Publikum elsker dem, og med all mulig grunn. Et par av de nye låtene er også old school-Kaizers, og «det gamle» funker. Vi har hørt det før, men det funker, og alle band skal respektere publikums ønske om gamle svisker. Det er derfor mange kommer, og så er de litt nyskjerringe på det nye, de siste 25 prosentene. Og her ligger spenningen.
Flørt
At Kaizers er knallbra på gammel Kaizers er ingen bombe, men hva med det nye? Crooning-flørten, hiphop-leflingen og beat-rocken?
Jo da, det er storveise saker, også live. Det er nytt, friskt blod, uten at den delvise årelatingen har tappet dem for varemerket som et inn i hampen godt live-orkester. Det nye materialet, og det utvalget som er gjort til konserten, holder samme svette, intense og publikumsflørtende nivået som de gamle sviskene. Janove er høyt og lavt og har sceneautoritet som kan skremme fanden i bratt nedoverbakke. Bandet spiller tettere, hardere og bedre, og det er wunderbart å se et band som til de grader elsker publikummet sitt.
Bensin
Arenum i Bergen viste seg å være et skikkelig møkkasted å arrangere en konsert. En industrihall som var forsøkt dempet med tepper. Ikke bra. Kaizers har nok enda et halvt gir å sette inn, og dette showet kommer til å bli enda bedre i de tettere og svettere klubbene. Alle som har skaffet seg billetter til Folken kan bare kaste bensin på forventningsbålet.