En av de beste konsertene undertegnede så og hørte under Bylarm var med et Stavanger-band i en oksygenfattig fabrikkbule. Det var klamt, svett og sto godt til syrerocken til The Shock!
Jeg har sett dem i Stavanger før og blitt imponert, og her var de enda litt tettere, litt tøffere og mer opplagte. I etterkant ble det kranglet rundt referansene. Velvet Underground? Tidlig U2? De stjeler litt fra gamle helter, bråker og herjer og har en vokalist som synger klokkerent. Kompet er kontant og det er akkurat nok gitar— og synthstøy til å kamuflere at dette, langt der inne, er reinspikka pop. De åpnet med sitt sterkeste kort «Fuck Art Let's Kill» og avsluttet med nesten like gode «Cocaine», og vi gikk der ifra med et smil om munnen.
Lokalpatriotisme? Overhodet ikke. Men det skal sies at jeg aldri har sett The Shock! spille i mer enn 27 minutter. Det har de materiale til. Spørsmålet er om de kan holde det samme trøkket i en time.