Og Modan Guru viste seg å være et trivelig bekjentskap. Først og fremst: Trioen – som på et par låter også lot seg forsterke av vokalisten Tore Meberg – har et knippe låter som klinger bra. Rytmene er tidvis særdeles tyske. Modan Garu både ser og høres ut som norskversjonen av Kraftwerk Jugend. Men melodilinjer og melodiprogresjon lener seg tyngre i retning av britisk tidlig åttitalls elektropop utblandet med noen doser EU-vennlig eurodisco.
Allsangvennlig
Tydeligst kommer de sterke og allsangvennlige refrengene fram på smått a-ha-aktige «Another day», Duran Duran-kopilåten «Rio» (ifølge Renberg en av tidenes beste singler – og en låt som han kan våkne av om natten) og nestsiste låt i debutsettet, «Sentimental». Det er godt gjort å få klink edru germanere til å klappe og synge med på refrenget «how those old stones make me cry».
Modan Garu har dessuten skjønt viktigheten av å presentere produktet: Estetikken er grålige uniformer som befinner seg et sted mellom det tyske rikspolitiet og Star Trek. Og de robotaktige bevegelsene til særlig Renberg og til dels også den raskt-tinende isprinsessen Røise signaliserer vilje til ironisk lek med både tysk historie og tysk bevegelseshemming. Til og med den populære 1941-sideskillen satt som den skulle hos Renberg, der han trippet maskinelt rundt bak Korgen.
Stilig
Bandets store stemme og sensuelle midtpunkt er Røise. Renberg er bandets propagandaminister og ideologiske leder, mens Øksendal holder det hele i gang med nødvendige musikalske støtteoperasjoner og tidvise blikk mot pc-en på bandets venstreside.
Modan Garu består av pc-er og vakre analoge synthesizere. Men musikken blir aldri kald eller fjern. Stilig førstmøte.
kjetil.wold@ aftenbladet.no