Apropos nachspiel, siden det har vært så mye snakk om slike i forbindelse med Snoop Dogg og P. Diddy-konserten i Oslo i går kveld. Konsertopplevelsen var som en et eneste langt nachspiel: Voldsomt festlig og underholdende, men utmattende.
To fyrer slåss om å få kontroll over musikkanlegget. En har fått kloa i en gitar, og oppfordrer alle innstendig om å klappe og synge med hele tiden. Et par jenter kaster så mye klær som mulig uten at det kan kalles stripping og bryter ut i dans. Mens en er kommet i det nostalgisk-sentimentale hjørnet og griner en skvett. Og verten spør om alle har det bra og om det er noe vi trenger. Alltid varer det litt for lenge.
Som konsert nådde dette nachspielet både store høyder og dype daler. Grovt sagt sto Snoop for høydene og Diddy for dalene.
ONE LOVE: De kaller det en fredsturné for å begrave hip hop-krigen en gang for alle. Snoop og Diddy. Vestkyst mot østkyst. Superpimp og dophue mot kommers og mainstream hip hop. Egentlig er det en gåte at disse to har funnet hverandre. Musikalsk tilfører de hverandre lite, men hip hop-historisk er det tross alt en liten begivenhet at Tupac Shakur og Notorious B.I.G. kan hylles i samme åndedrag av disse to tidligere erkerivalene.
For å ta Diddy først: det mest imponerende med ham er hvor flink han er til å kamuflere manglende skills både som rapper og scenepersonlighet. Den alltid så elegant kledde platemogulen har et forbausende klønete kroppsspråk, men koster likevel på seg en dansesolo. Snakk om selvinnsikt.
At han heller ikke har all verden med gode låter i katalogen kamufleres med en kaotisk rekke samples av klassikere fra rock og pop. Og ved å egge opp publikum til bristepunktet med endeløs aerobicregi av typen «put your hands in the air» og «make some motherf... ing noise» får han sannelig stemningen i taket uten å ha levert noe særlig musikalsk interessant.
POMPØS GÅSEHUD: Underholdende, det er han. Og pompøs. Og sentimental. Åpningen hans var av den oversvulstige typen som får deg til å tro at det finnes et symfoniorkester bak forhenget, og som – helt mot din vilje – gir gåsehud. Finalen, som var en hyllest til Notorious B.I.G. og Tupac Shakur med fullt kor på skjerm til Diddys gjennombruddslåt og største hit «I'll be missing you» var i overkant sentimental. Men likevel – på et nesten perverst vis – et skjønt øyeblikk.
Men Snoop.
For en mann, for en stil, for en flyt! Selveste sjefspimpen i en knalsk pyjamas har så klart med seg nesten nakne dansepiker og et par gjesterappere. Med sin karakteristiske laidbackhet får han publikum i ekstase når den ene storhiten etter den andre serveres. I tillegg er Snoop morsom og har tusen ganger mer «cool» enn Diddy. Snoop spiller låter fra hele karrieren, «Gin & juice» serveres med nettopp det, og Snoop smeller til med «I wanna f... k you»-teksten til låten han gjør sammen med Akon.
Men også Snoop lar seg rive med av tøys og tull sammen med P. Diddy, noe som etterlot publikum ganske utmattet en stund. Blant annet en tåpelig og barnslig battle om hvem som kunne få sin del av salen til å lage mest «noise».