Og det er 16 Horsepower og Woven Hand. Det var sistnevnte som spilte i Stavanger onsdag kveld, og det var Edwards som gjorde konsertopplevelsen maksimalt bra.
Edwards lever seg voldsomt inn i musikken han framfører, det virker ofte som om han ikke enser at publikume er der. Publikum på sin side blir slukt inn i det grublende og melankolske universet hans, og slippes bare løs mellom låtene. Så fort en ny sang innledes er det rett tilbake til en nesten manisk lyttende tilstand igjen.
I tillegg til å være en eminent vokalist, trakterer Edwards gitarer og banjo som om de var hans kjæreste eiendeler, og kanskje er de det. Han tryller ihvertfall ut fantastiske klanger og insisterende, messende riff.
Les hele anmeldelsen i Aftenbladet fredag