Det låt da også relativt uinspirert de første 20-25 minuttene. Men Swingsters koblet inn proff-giret, og fikk etter hvert fram varmen i sin karibiske blandingsmeny. Bandet kan calypso og New Orleans-jazz. Samt blues, R&B og ragtime — de spilte blant annet en 101 år gammel ragtimelåt i andresettet. De prøver seg også på rhumba og reggae, uten at disse svært rytmiske og sensuelt betonede musikalske uttrykkene fungerer like bra. Vokalistene i bandet er så som så. Best er den frodige bassisten Nils Rehman - hos de andre delvokalistene er viljen betydelig større enn den reelle evnen. Men spille kan disse sju guttene: Særlig imponerte pianist Gøran Schultz og klarinettist/saksofonist Tord Larsson med spirituelle soloer. Sistnevnte spilte seg for øvrig gjennom konserten med sjømannslue på hodet.
Bandets nesten kelneraktige klesstil skal ikke brukes mot dem. Swingsters er tydelig et band som bruker pengene sine på instrument- og plateinnkjøp. Blant kveldens fineste låter: Jelly Roll Mortons deilig dype og rytmisk gyngende «Sweet substitute».
Anmeldelsen er basert på de første 110 minuttene.