«Hello Norway!» Så var det i gang. «Open the eyes of my heart, Lord». Salen ljomet.
Med et samspilt og dyktig band på seks personer kunne Michael W. Smith levert en knallsterk og showpreget konsert, noe han også brukte den første halvtimen til. Publikum kjenner låtene inn og ut, noe som i seg selv er en prestasjon med tanke på at mannen har gitt ut 18 plater. Noe showing med skyhøye vegger av synth og ville gitarsoloer fra de to gitaristene blir det også, men Smith har en helt annen agenda. Dette var han også raskt ute med å fortelle salen.
— Dette handler ikke om meg og det handler ikke om musikken. Det handler om Jesus. Jeg har bedt om at Gud skal vise seg på en sterk måte i kveld, slik Han har gjort i Tyskland, Sveits og Frankrike tidligere på turneen, betrodde han.
Michael W. Smith er en av de mest fremgangsrike musikerne i sin sjanger. Gjennom den over 20 år lange karrieren har han solgt mer enn 13 millioner plater, vunnet så å si alt som er å vinne av priser og blitt kåret til en av Amerikas mest sjarmerende menn.
Men han blir likevel ikke personifiseringen av den sleske typen med hvite tennene og en perfekt midtskill som mange forbinder med amerikanske kristne. Etter en halvtime roer han det hele ned. Bandet går av scenen, og plutselig er han mutters alene med pianoet. Og her snur hele konserten.
På elegant måte loser han publikum gjennom mange av de mest kjente lovsangene vi har. Ikke bare sine egne, men også andre sanger som blir sunget verden over. Som lovsangsleder er han hele tiden ute etter sangene som uttrykker noe overfor Gud, og det er der han treffer publikum, midt i hjertet.
Spesielt merkes dette i slagere som «Let it rain», «Agnus Dei», «Awsome God» og «Above all». Publikum har kommet for å synge, og det er akkurat det artisten legger opp til.
Michael W. Smith er en stor lovsangsmusiker. Selv om han serverer håpløse publikumsfrierier som å dikte en sang om Norge og hvordan han har lyst til å flytte hit på direkten, holder han seg trofast til budskapet han har fremmet hele karrieren. Michael W. Smith handler om å lovsynge Gud. Men litt mindre medleyer neste gang, takk.
alf.inge.molde@aftenbladet.no