Samtidig har begge funnet fram den universelle kjernen i rocken. Og det er bakt så mye kjærlighet og identitet og minner inn i de gamle låtene og bandets historie at de brenner for evig hos fansen.
Så lørdagens konsert i Folken ble selvfølgelig en endeløs hyllest og allsangaffære. Et halvt riff fra de kjente og kjære låtene var nok til å utløse heftige «jaaaaaaa» og hele teksten framført fullstendig samstemt. Lykken strålte av blodfansens fjes.
Det store DumDum-comebacket kom i 2003, og ga mersmak til publikum og band. Nå vurderer DumDum-guttene nytt album, og har derfor to-tre nyskrevne låter med på årets turné.
Prepple & co. gjorde ikke noe stort nummer av å presentere de nye låtene spesielt. Men de gled uansett fint inn i resten av settet, som var en fin blanding av gamle perler — framført i en ganske streit, boogie-preget rockvariant som tidvis virker litt gammeldags. Ikke noen oppsiktsvekkende ny retning, altså. Hadde DumDum Boys debutert på den norske rockescenen i dag, ville de nok hatt store problemer med å få gjennomslag både hos publikum og medier. Men nostalgi er en sterk kraft, så DumDum Boys klarer seg svært så bra.
Selv var jeg en av de dedikerte tilhengerne som «glemte» DumDum Boys da grungen gjorde sitt inntog tidlig på 90-tallet - dog etter å ha opplevd fem-seks legendariske konserter i Folken. Hvor stor ville nedturen bli med å se dem igjen?
Ikke stor. Rockeguden Prepple er kledd som om han kommer rett fra camping med familien, den udefinerbare og elegante sensualiteten er stort sett skyllet bort fra låtene til fordel for et råere rett fram-rockuttrykk. Men når Prepple hiver skjorta og klatrer opp på høyttaleren og skriker budskapet ut, da er DumDum bo slik vi husker og elsker dem.
DumDum Boys kommer inn til hyllestbølgen for andre gang:
Og så få fansen endelig det de lengter aller mest etter å høre, låten som sammen med «Kontroll på kontinentet» er Folkens nasjonalhymne:
elisabeth.bie@aftenbladet.no