Fra «Kirken den er et gammelt hus» og «Velt alle dine veie» til en løpende anpusten bruremarsj fra Sogn og sorgens «O, bli hos meg».
Konseptuelt strålende. Men de to romantiske barokkmennene bidrar hver på sin måte til å lesse tungt på. Svære gitarsoli. Feit orgellyd og mer feit orgellyd. Tidligere kunne Iver Kleive være smakfullt beskjeden, kanskje i erkjennelsen av at full orgelklang i slike sammenhenger kan velte over i svulmende kitsch. Nå gir han jernet, så det kjennes. Vakkert og voldsomt — og for mye.
Reiersruds parafraser over de gamle sanger framstår som stilig forskning i gitarens muligheter og sangenes uttrykk , fra det virtouse til det kommenterende - og han har ikke glemt de gamle bluesskjema.
Når de tar med seg Åsne Valland Nordli vokser prosjektet. Der hennes to mannlige kolleger slenger konfekten rundt seg, rasjonerer hun intelligent. Med strålende klarhet i diksjonen, vel oppbygde fraser og vakkert tilmålt ornamentikk.