Didrik Ingvaldsen er kapellmester, komponist og trompetist. Med seg i front har han altsaksofonisten Petter Fadnes. Begge har i lengre tid bodd og studert i Leeds i Storbritannia. Det er også i denne byens kreative jazzmiljø Quartet Alpha har sitt opphav — bandet inngår som del av den løse musikkalliansen Leeds Improviced Music Association (Lima).
Resten av bandet: Bassisten David Kane kommer fra Irland, trommeslageren Ståle Birkeland fra Voss. Og Quartet Alpha leverte en musikalsk ganske variert konsert, både i innhold og kvalitet.
Mest interessant er bandet i de låtene hvor trompet og saksofon møtes i felles rytmiske og melodiske løp, og i de partiene hvor Ingvaldsen og Fadnes utforsker tilsynelatende ganske enkle og naive tema.
Quartet Alpha leverer ikke dødsalvorlig og veldig innadvendt musikk. På sitt beste er bandet en ekstremt velspillende og sprudlende enhet. I enkeltpartier virker det som om Ingvaldsen henter inn elementer fra estetikken rundt 1940- og 50-tallets amerikanske tegnefilmer utenfor Disney-paraplyen: Det vil si viltre og heftige tema, som slår raskt inn, og som med disse filmenes stadige stemningsskifter like raskt forandrer karakter - noe ikke minst bandets stadige rytmebrudd og rytmeskift understreker.
Innimellom bygger Quartet Alpha også stemningsfulle og nedpå, forsiktig pustende komposisjoner. Og her demonstrerer alle fire musikerne at de også behersker det hvislende rolige spillet.
De kanskje minst interessante komposisjonene er de heftigste utbruddslåtene - numre som sjelden synes å avvike særlig fra forventningene om hvordan fri jazz skal lyde. Og ettersom Quartet Alpha aldri slipper seg ut i ekstremimprovisasjonen får denne delen av programmet et noe uforløst preg. Men kvartetten lyder bra og bør, med Ingvaldsens kompositoriske fantasi, ha mye å by i årene som kommer.
kjetil.wold@aftenbladet.no