Publikum sendte nervøse blikk rundt seg — mens musikerne der oppe gnagde med sitt.
Erfarne folk skal ikke holde på sånn.
Det hjalp å få strykekvartetten fra Stavanger Symfoniorkester på plass (Florian Kellerhals og Gjertrud Økland, fiolin, Beatrice Bjørnsen, bratsj, og Bodil Mathisrud, cello). Det hjalp å skifte spor. Det hjalp å få rytmisk driv mellom strykerne, fylle klangbildet få stilt nye krav i en setting som var i ferd med å gå tørr.
Først da avslørte også bassist (og tidvis cellist) Danielsson sitt unike samspill med pianist Bobo Stenson. En skole i hvordan to musikere kan fylle ut hverandre - spør og svare, leke og lære, ta og overta. Danielssons bass synger lyrisk og jager rytmisk, Bobo Stenson følger, alltid.
Trommis Anders Kjellberg danner bakgrunn, mens Jan Bang fyller ut med sin livesampling. De virker, bak den syngende bass.
Den panegyrisk omtalte danske vokalisten Cæcilie Norby kom på helt på slutten. Der hennes livsledsager Danielsson vet hva lange linjer er i musikken, der skal Norby helst vise fram sitt vokaltalent og mange uttrykksformer - med de masete innpustende foran hver frase. Mye å fare med, mye å vise fram, og det gjør hun. Hele tiden.
Et lite maijazzhistorisk øyeblikk: Da Maijazz i 1998 for første gang tok i bruk Stavangeren, var det med Cæcilie Norby som solist. I går ble Hall Toll innviet som Maijazz-lokale med samme dame på scenen.
Hun tar publikum med storm - uttrykksbredden er stor. Men hennes scattende improvisasjoner sliter med framdrift og linje, det blir mye hakking, men teknikken er der for fullt. Publikum elsker uttrykket - nå skjer det jo noe! Samspillet med Danielsson fortjener applaus og applaus.
Det blir en firer. En feig firer.maijazz-åpning: Da Lars Danielsson fikk assistanse av Florian Kellerhals og Gjertrud Økland, delvis skjult, hjalp det.