Trivelig for de minste

Hilde Norland Gundersen og Espen Gjelstad Gundersen fikk barna til å leve seg inn i dovendyret Doris' møte med kjente og kjære dyr og deres sanger.
Hilde Norland Gundersen tolket dovendyret Doris' med stor innlevelse.
Espen Gjelstad Gundersen fikk det til å svinge på flygelet.
Oj-aj-oj-aj-ahaha, sang alle dyrene i Afrika og barna i Stavanger konserthus.
Og så kom doktor Nesehorn med hatt og stokk og briller...
Alice Mai Ross (2) og Liv Jordheim (2 1/2) ble ikke lei.

Dovendyrboogie. Av og med: Hilde Norland Gundersen og Espen Gjelstad Gundersen. Sted: Mezzaninen Stavanger konserthus. Beregnet på: 0-7 år.

Suget hos småbarnsfamilier til å oppleve noe i helgene er stort. Følgelig var det utsolgt og flere som ikke fikk billett til søndagens allsangstund på Mezzaninen i Stavanger konserthus.

De 120 små og store som fikk plass, kunne leve seg inn i historien om dovendyret Doris som våkner opp en morgen og finner ut at melodien hun er aller mest glad i, er borte vekk. Dermed drar hun ut i verden for å lete og treffer snart en rekke dyr.

Enkel rammefortelling

Med dette påfunnet har Gundersen & Gundersen fra Skien skapt en enkel rammefortelling der de kan putte inn kjente og kjære barnesanger. At Doris møter sauen, leder til "Bæ, bæ, lille lam"; når kua rauter, blir det tid for "Kua mi, jeg takker deg" og etter gjøkens ko-ko følger "Jeg gikk en tur på stien". De ulike dyrene introduseres med lydkulisser over høyttaleren samt enkle plakatbilder som vises fram.

ARTIKKELEN FORTSETTER UNDER BILDET

De minste koste seg på allsangstund i Konserthuset søndag. Til venstre Alice Mai Ross (2) og Liv Jordheim (2 1/2).

Når forestillingen fungerer utmerket for målgruppen 0-7 år, deres foreldre og besteforeldre, skyldes det at aktørene i en lett og ledig stil får kontakt med tilskuerne. Hilde er dyktig til å gi stemme til dovendyrdukken Doris og spille alle dyrene hun møter på sin vei på en norsk bondegård så vel som i Afrika. Espen er en avslappet medforteller og akkompagnerer på flygel i et bredt musikalsk register. Særlig lekkert blir det da strutsen danser samba med den peneste sjimpansen og pianisten sømløst glir over i et sensuelt samba-komp.

Skift ut hane-sangen

Bare sangen til hanefar – Hanen stend på stabburshella – faller død til golvet i starten, selv for voksne, på grunn av sin alderdommelige, smått ubegripelige tekst. Hva med heller å bruke Alf Prøysens "Det bodde en hana i Drammen by" som man kunne gjøre langt mer ut av?

Helt avgjørende for å dra de søte små med i allsangen er Hildes gode evne til å øve inn bevegelser til versene, med en passe antydning av det skumle da løven entrer scenen. Alt i alt balanserer aktørene fint mellom nyere repertoar for barnehagebarn, som "En tiger er for diger / en løve er for brei" fra kamelen Klaras morsomme vise, og det superkjente. "Dyrene i Afrika" ble skikkelig morsom også for voksne som muligens har gått en smule lei av å høre den for n'te gang.

Hadde "Dovendyrboogie" vært en forestilling for skolebarn, ville rammefortellingen blitt for banal og plakatbruken for kjedelig. Men søndag traf Gundersen & Gundersen fint for de aller minste og deres følge.